Topplederjobben er altfor krevende for kvinner


 

Topplederjobben er altfor krevende for kvinner!

Jeg har hørt toppledere, mannlige toppledere vel å merke, hevde at topplederjobben er alt for krevende for kvinner som samtidig ønsker å ta vare på familien. De hevdet at hvis valget for en kvinne står mellom å nå helt til topps med de konsekvensene det får, eller å velge familien, så velger de familien. Menn velger derimot karriere. Tradisjonelle rollemønstre har vist seg veldig seiglivet. 

Topplederjobben er ikke noen spøk.

"Topplederjobben er ikke noen spøk.Den er for spesielt interesserte" sier BI professor og tidligere rektor ved BI,  Tom Colbjørnsen til NRK. Han mener det er en av årsakene til at kvinner ikke tør å ta heisen til toppetasjen. I tillegg hevder han at kvinner ikke har tilstrekkelig tro på egne evner. Min erfaring er at han tar feil i sin første påstand og har rett i den siste.

Mellomlederjobben er utrolig krevende.

For å være ærlig, som mellomleder jobbet vi alle utrolig mye, med korte tidsfrister, personalutfordringer, utarbeidelse av strategier, forberedelser og gjennomføring av kundemøter, presentasjoner til styrer og ledergrupper, kveldsarbeid, helgearbeid, osv. Dette var den såkalte mellomlederskvisen. Vi forsøkte å sjonglere kravene fra ledelsen med kravene til medarbeiderne og kravene til kundene. Vi sto parat til alle døgnets tider. 

Plutselig en dag åpenbarte det seg en spennende topplederjobb, og jeg hoppet på muligheten. 

Det var en åpenbaring.

Topplederjobben var annerledes enn mellomlederjobben, men på en meget positiv måte. Den var i allefall ikke mer krevende enn mellomlederjobben. Jeg vil heller si tvert imot. Det viste seg at det faktisk var lettere å balansere jobb og familie som toppleder enn som mellomleder. 

Kvinnene har blitt lurt!

Jeg mener at kvinner har blitt lurt til å tro at topplederjobben er alt for krevende å kombinere med småbarnslivet, men det er den etter min mening ikke. Det er menn som har skapt denne myten.

Kvinner har også lurt seg selv

Det spøkes ofte med at kvinner og menn har forskjellig tilnærming til å søke på jobber. Kvinner leser alle kvalifikasjonene som etterspørres. Hvis de mangler én kvalifikasjon, så søker de ikke.

Når menn leser gjennom alle kvalifikasjonene som etterspørres og finner én som de tilfredstiller, så søker de. 

Dette er selvsagt satt veldig på spissen, men budskapet er at mange kvinner er veldig selvkritiske og lider av bløffsyndromet. Bløffsyndromet eller "the impostor syndrome" ble jeg gjort oppmerksom på av Hanne Kristin Rhode. Det er et begrep fra 70-tallet, som betyr at man føler at man ikke er god nok, at man mener at egen suksess skyldes flaks og man er hele tiden redd for å bli avslørt som en bløff.  Frykten for å bli avslørt er en stor stressfaktor og begrenser mange kvinner fra å gå for topplederstillingen.

Bilde: Svein Harald Røine privat (fra nyttårstale)

Menn trosser i mye større grad denne frykten, og lar det stå til, selv om de kanskje ikke nødvendigvis er like egnet til å bekle stillingen.

Det kreves mot 

Frykt begrenser oss alle i hverdagen. Frykten for å bli avvist, avslørt, miste noe du har, latterliggjort og det ukjente er alle sterke følelser som begrenser oss til å forfølge våre ambisjoner. Det er også disse fryktene som bidrar til å begrense kvinner fra å ha tro på egne evner og muligheter til å bli toppleder. 

Det å være modig dreier seg ikke om fravær av frykt, men evnen til å trosse frykten og gjøre det likevel. Du kan ikke være modig hvis du ikke er redd!

Jeg tror kvinner i mye større grad bør trykke ordene til Richard Branson til sitt bryst. Han sa følgende: "Hvis noen tilbyr deg en fantastisk mulighet og du er usikker på om du vil mestre det, si ja og lær deg hvordan du kan løse det siden."

Dette krever mot, og uten mot kommer man aldri dit man drømmer om.

Når du først har fått smaken på topplederjobben, har du heller ikke lyst til å gå tilbake til en mellomlederjobb igjen.

Hvorfor tør jeg påstå at topplederjobben er mindre krevende enn mellomlederjobben? Hva er det som er så positivt med å være toppleder?

  • Som toppleder må du ha en visjon for hvor du ønsker å bringe selskapet eller organisasjonjen. Visjonen til selskapet må eies fullt og helt av lederen, så da blir det din visjon. Det er verdt å repetere. Din visjon! Du tar organisasjonen i den retningen du mener er riktig, og det er sannelig en god følelse. 
  • Som toppleder definerer du organisasjonskulturen. Kultur starter som kjent på toppen. Du er også premissgiver for hvilke verdier som skal etterleves i selskapet. Du kan rette opp alle feilene til din forgjenger. Du kan dermed påvirke livene til alle medarbeiderne på en meget positiv måte, noe som gir stor tilfredshet.
  • Du trenger ikke å vente på at ledergrupper, styringsgrupper og styrer tar beslutninger for deg. Som toppleder har du de største fullmaktene i et selskap, og det gir deg stor frihet til å peke ut retningen og ta beslutninger. Du blir aldri detaljstyrt. Du slipper å ha en irriterende sjef som kikker deg over skuldrene hele tiden. Det er rett og slett befriende.
  • Du tar den endelige beslutningen og har det endelige ansvaret, noe som er spennende og utfordrende. Du finner trygghet i at det helt til slutt er bare deg, og kun deg som sitter med det endelige ansvaret. Det er faktisk mer befriende enn tyngende. Du slipper du å ergre deg over å måtte gjennomføre noe som andre har pålagt deg. Hvis du ikke liker det, så har du vetorett. Da gjør du det ikke. På mange måter kan man sammenlikne en topplederstilling med et enkelmannsforetak. Du kan ikke skylde på andre. Det er du som sitter med det fulle og hele ansvaret for om det blir suksess eller ikke. Det er veldig inspirerende. 
  • Du kan i stor grad styre egen tid (selv om det er viktig å være tilgjengelig for dine medarbeidere) Medarbeiderne vil tilrettelegge så mye som mulig av den daglige driften etter dine tidsplaner. Dermed er det mye lettere å styre jobb - fritid balansen for deg som toppleder..
  • Det er mellomlederne som utarbeider underlagsmaterialet til beslutningsprosesser. Som toppleder får du materialet presentert, og du kan i mye større grad bruke tiden på å coache, fremfor å produsere. Det er behagelig og spennende.
  • Som toppleder får du ta del i enda flere interessante overordnede oppgaver og et større mangfold, noe som gir økt kompetanse.
  • Du bygger et større nettverk med mange spennende og dyktige mennesker, fordi du blir invitert i nettverk som kun er forbeholdt toppledere. Det gir også økt kompetanse. 
  • Man blir mer attraktiv for styreverv, som kan være spennende og interessant.
  • Du kan rekruttere ditt team i større grad enn tidligere.
  • Som toppleder kan du etablere en ny kultur som legger til rette for at kvinner kan kombinere både jobb og familie gjennom fleksible ordninger.

Det er ingen dans på roser

Det er selvfølgelig ikke bare dans på roser å være toppleder. Det medfører stort ansvar å lede en organisasjon, men det er tross alt bare en jobb. Ansvaret det medfører å bringe et barn til verden og oppdra det, er et mye større ansvar, spør du meg. Det tar jo kvinnene på strak arm.

En annen ulempe kan være at man som toppleder sitter løst i stolen. Leverer man ikke gode nok resultater, blir man erstattet. Vel, vel, min erfaring er at det er ofte lett å finne seg en ny stilling når man først har blitt toppleder, hvis man ønsker det. Det er mye resirkulering av toppledere blant headhuntere og blant selskaper i Norge.

Kvinner møter betydelig motstand

Det er selvsagt ikke bare opp til kvinnene å si ja eller nei til en topplederjobb. De som tør påstå at det ikke finnes mye motstand i styrer og stell mot å slippe kvinner til, bør vurdere å lære seg blindespråket. Se kan de i alle fall ikke. Vi ser jo nesten daglige eksempler på at kvinner kommer til kort i rekrutteringsprosesser for en toppstilling den siste tiden, noe som er svært trist. At dette sitter dypt, det begynner vi å forstå, og Eva Grinde skriver i DN at dette faktisk sitter dypere enn at det bare dreier seg om gutteklubben grei. Mannfolk tror virkelig at andre menn er bedre enn kvinner, hvilket ikke har hold i virkeligheten.

Selv om vi er kommet til 2017, er det behov for at vi sammen legger til rette for at kvinner kan bekle topplederjobbene, og dermed sørge for mer lønnsomme bedrifter. Kvinner i ledelse er ikke en kvinnekamp, men bra for business sier Benja Stig Fagerland, en av forfatterne av boken SheConomy.

Hvordan kan vi bidra til at kvinner får topplederjobbene?

  • Først og fremst må de gamle gubbene som ikke tror at kvinner kan klare brasene, ta en fallskjerm og finne seg en laksekulp med fluestanga si. Slipp damene frem. Sørg for at det rekrutteres tilstrekkelig med kvinner til mellomlederjobben, slik at det blir et stort tilfang av topplederekandidater av begge kjønn.
  • Få kvinner inn i styrene. Kvinner i styrene vil kunne være brekkstang for å få flere kvinner inn i ledelsen, som igjen øker tilfanget av potensielle topplederkandidater.
  • Alle kvinnelige mellomledere må få en sponsor i styret eller ledergruppen, som kan kjempe for hver sin kandidat når tiden er kommet for å erstatte topplederen.
  • Investorer og eiere i selskaper må legge føringer på at de vil ha flere kvinnelige ledere, spesielt i topplederstillinger, fordi de bidrar til bedre lønnsomheten.
  • Kvinnene selv kan med fordel lære litt av mennene ved å bli mer modige. De må ha tro på egne evner og være robuste nok til at de kan påta seg oppgaver selv om de ikke har alle svarene på forhånd.


De høy mørke topplederne er en utdøende rase
Vi må slutte med å forestille oss at en toppleder er en høy, mørk mann i midten av 40 årene eller over. Det bildet tilhører forrige århundre. Kvinnene tilfører næringslivet mange sårt tiltrengte egenskaper som å tenke strategisk, langsiktig og som er opptatt av at medarbeiderne har autonomi og samtidig samhandler godt. De har ofte mer empati og omsorg. De bryr seg i større grad om mennesker.De er flinkere til å gi ros og se sine medmennesker. De er flinkere til å strukturere mange oppgaver samtidig, også kalt multitasking. De er mer pliktoppfyllende. Vi ser jo i Norge idag, hvordan flotte kvinnelige ledere som Kristin Skogen Lund, Anita Krohn Traaseth og mange andre, klarer å kombinere jobb og fritid på en god måte, uten at man oppfatter at de gjør noen dårligere jobb enn det en mann kunne gjort. 

Et stort problem idag er at hele 40% sier de slutter i en jobb fordi de har en dårlig sjef. Kanskje det er mulig å snu denne trenden ved å få flere kvinner inn i topplederposisjoner og lederposisjoner?

Om det er ett område som kanskje menn har en styrke i forhold til kvinner, så kan det være når det kommer til evnen å ta risiko. Jeg tror likevel at kvinner er dyktige til å ta kalkulert risiko, men de gjør som Jens P. Heyerdahl d.y og Finn Jebsen i Orkla gjorde. De tvilte seg frem til beslutninger. Det var jo ingen dårlig strategi det når vi ser på utviklingen til Orkla under deres ledelse!

Det er mitt håp at alle menn omfavner 8. mars og at det blir en dag hvor menn og kvinner står sammen om å la alle de dyktige kvinnene komme ut i rampelyset og konkurrere på like vilkår. 

GRATULERER MED DAGEN ALLE KVINNER. JEG HEIER PÅ DERE

SVEIN HARALD RØINE

Les også Tving ungene opp om morgenen

Har du lest innlegget Sofie Elise er ikke problemet.?

 

www.sveinharaldroine.no

Følg meg på instagram

Følg meg på twitter @shrcoach

hits