Disse barna har ingen sjanse?


Foto: Pexels (free use)
 

"Hei, jeg vil takke deg for innlegget (om å tvinge ungene til å stå opp om morgenen). Den traff rett hjem. Hvorfor lærer vi ikke sånt i skolen? Hvis man ikke kommer fra noen trygg og god familie får man det heller ikke innbakt."

Denne kom i innboksen min igår, og spørsmålet er en tankevekker.

Vi tar for gitt at barn og unge rundt oss får god oppdragelse, innsikt og lærer det de trenger for å mestre livet, men så viser det seg at det absolutt ikke stemmer for en stor del av befolkningen.

Hva skal barn som kommer fra et dysfunksjonelt hjem gjøre? Hvem kan lære dem helt nødvendig livslærdom? 

 

Det viktigste valget vi gjør i livet er valg av foreldre

For ett ett år siden stod jeg på scenen og holdt et foredrag om mot. I løpet av foredraget diskuterte jeg hvor viktig foreldrene er for barnas oppvekst og hvilken livskvalitet barna vil få som voksne. Jeg avsluttet med å si følgende: "Det viktigste valget vi gjør i livet er valg av foreldre. Har du valgt feil, har du alle odds imot deg."

Det kunne selvsagt oppfattes som veldig provoserende og en svært sterk påstand, og for å ta brodden av det, la jeg til  "Dessverre får vi ikke valgt våre foreldre. Det vi derimot får gjort noe med, er å sørge for at våre barn har valgt rett."

Etter foredraget kom det en ung dame opp til meg og fortalte at hun ble veldig lei seg da jeg sa dette. Hun hadde nemlig veldig dårlige oppvekstvilkår, og dette vekte gamle og vonde minner for henne. 

"Unnskyld" sa jeg. "Det var ikke meningen å støte noen. Hensikten min var egentlig å oppfordre foreldre til å gjøre det som står i deres makt for å gi barna de beste forutsetninger for å lykkes i livet."

Hun aksepterte unnskyldningen, og vi hadde en fin samtale videre.

"Går det bra med deg i ditt liv?" spurte jeg.

"Ja." svarte hun og smilte. "Jeg hadde noen gode lærere, som klarte å gi meg den støtten jeg trengte for å komme meg gjennom skolen og inn på rett vei i livet. Jeg er evig takknemmlig for det de gjorde for meg."

"Så fantastisk. Det gleder meg å høre. Jeg har hørt mange historier om enkeltstående lærere som hjelper elevene sine langt ut over det som er forventet av en lærer, når barna ikke har den nødvendige støtten og tryggheten hjemme. Lærerne kan gjøre all forskjell.

"De gjorde det for meg."

"Takk for at du kom og fortalte meg det." svarte jeg.

Tvillingguttene

Det går en historie om tvillinggutter som hadde en alkoholisert og voldelig far. Den ene gutten vokste opp og ble helt lik sin far. Alkoholisert og voldelig. Den andre gutten vokste opp og fikk seg en familie, en god jobb og han rørte aldri alkohol. Begge mennene ble intervjuet og spurt om hvorfor de hadde blitt som de hadde blitt.

Begge guttene svarte nøyaktig det samme: "Hvordan var det mulig å bli noe annet, men en slik far."

Samme far, forskjellig tolkning eller valg.

Vi har alle et valg, men først må noen hjelpe oss å se at vi har valgmuligheten. Normalt er det foreldrene som sørger for det, men for alt for mange glipper det selv i nærmeste familie. Det å få hjelp til å sette ting i perspektiv er avgjørende. Derfor er skolen så viktig. Skolen kan være redningen for barn. Skolen kan i mange tilfeller være det eneste sikkerhetsnettet som sørger for at barn som normalt vil falle utenfor, i stedet faller innenfor.

Det dreier seg faktisk ofte om én enkelt lærer. 

En nær bekjent av meg som har jobbet som lærer i hele livet, fortalte at hun hadde en gutt i klassen som vokste opp under svært vanskelige familieforhold. "Jeg kan nesten alltid se hvilke barn som har alle odds imot seg og som sannsynligvis ikke kommer til å klare seg i livet. Det er nok å møte foreldrene" sa hun. Denne gutten var en av disse.  Hun tok han under sine vinger på barneskolen, og han blomstret. Han gikk fra å være en gutt uten selvfølelse og selvtillit, til å bli en gutt som fulgte med og jobbet flittig på skolen. Dessverre endte historien trist.  Da han kom på ungdomsskolen var det ingen som fulgte han opp. Sakte men sikkert falt han tilbake, utenfor. Han levde et liv som ingen barn eller voksne fortjener å leve. 

Har barna egentlig en sjanse hvis de kommer fra dårlige kår? Ja. Alle har en sjanse, men oddsene er dårlige og de er avhengig av hjelp. Fra skole. Fra helse- og omsorgstjenesten osv.

Den store gleden er nå at Regjeringen har satt livsmestring på agendaen på skolen. Mitt håp er at dette ikke er noe som blir opp til hver enkelt lærer, men at det settes av dedikert tid til diskusjon, refleksjon og læring om det å mestre livet. Ja, kanskje noe så enkelt som hvor viktig det er å komme seg opp om morgenen. 

Jeg tør fortsatt påstå, enda så vondt det kan høres, at 

Det viktigste valget vi gjør i livet er valg av foreldre. Sørg for at dine barn har valgt rett.

Svein Harald Røine

 

Les gjerne blogginnlegget: Tving ungene opp om morgenen (lest over 130 000 ganger)

eller: Sofie Elise er ikke problemet

eEller Gutter blir emosjonelt lobotomert

eller sjekk min hjemmeside: www.sveinharaldroine.com

​Instagram: sveinharaldroine

Twitter: @shrcoach

Har du ikke lest boken min? Ta kontakt på shr@alltidpositiv.no og bestill en signert utgave. Her kan du finne mer informasjon om boken MODIG som trykkes nå i 4. opplag.

 

 

hits