Slik kan du redde livet ditt



Movember er tid for prostatasjekk mine herrer

Trodde du at mannfolk ikler seg disse grufulle bartene i Movember bare var for moro skyld? 

Selvfølgelig ikke. Barteveksten er et visuelt virkemiddel for å sette fokus på menns helse, og spesielt underlivskreft for menn. Initiativet kalles Movember.

Hvorfor er dette nødvendig? La meg spørre et annet spørsmål.

Hva er det mannfolk utsetter i det lengste?

Gå til legen selvfølgelig. 

For egen del vet jeg hvor lett det er å utsette det å gå til legen.

En dag jeg var ute og løp, måtte jeg så inderlig tisse. Jeg løp bort til en busk og begynte å tisse, og så kom det BLOD ut. Jeg ble kjemperedd, og ringte kona mi. Da jeg kom hjem, begynte jeg å google, og jeg vet alt som kan skje med underlivet på en mann.

Heldigvis gikk smerten over, og jeg var lettet over at jeg ikke måtte gå til legen. 

Dessverre så kom det tilbake. Jeg googlet. Så gikk det over, og jeg slapp å gå til legen.

Slik fortsatte det et halvt år og til slutt måtte jeg bite i det sure eplet og gå til en undersøkelse hos min lege. Veien til legen den dagen var like tung å gå som hele Golgata.

Etter å ha besvart noen rutinespørsmål var det slutt på rutinen for min del. Vi lot begge som om dette var den mest naturlige ting i verden, og snakket om, paradoksalt nok, golf, køller, baller og hole in one,  idet jeg mistet min jomfrudom - der bak. Gud må jo ha ledd godt da han konstruerte mannen og gjemte prostata på det mørkeste stedet i verden.

-Det var fort gjort, tenkte jeg, men der tok jeg feil gitt.

«Du må nok til sykehuset i Fredrikstad for nærmere undersøkelse» konkluderte legen

«Hvorfor?» spurte jeg skrekkslagen.

Jeg hørtes ut som en mann som får beskjed om at svigermor skal flytte inn EN HEL UKE!!!!!!. Nå gjelder det dog ikke meg, fordi jeg har en herlig svigermor, men likevel, det var sikkert slik det ville høres ut hadde min svigermor vært en normal svigermor og ikke en av de fantastiske få som er unntaket som bekrefter regelen.

Lite visste jeg hva jeg hadde i vente.

Et lite stikkord. Gynekologstol. Godstolen. Jernhesten. Gapestokken

Gynekologstolen må være oppfunnet av det mest sadistiske svinet som har satt sine ben på denne planeten. Det forundrer meg ikke om det var inkvisisjonen som fant opp denne for å torturere de vantro. Bare tanken for en mann å sette seg i en slik stilling i et slikt verktøy får jo det å hoppe i Holmenkollen til å virke som søndagsskole.

Uansett fikk jeg beskjed om å sette meg opp i "gapestokken". Uten undertøy. 

Idet jeg hadde satt meg opp i dette torturinstrumentet, føltes det som at jeg nesten satt i spagaten. Kvinner vet godt at dette ikke er tilfelle, men mentalt opplevde jeg det  som om bena var så langt fra hverandre at du må bruke kikkert for å se fra den ene foten til den andre. Umenneskelig langt fra hverandre. Mine tanker gikk da til alle kvinner som må sitte i en slik stol titt og ofte. Ja, som har det nesten som hobby.

Det krever mot. Damer er MODIGE. RESPEKT.

Etter at jeg hadde funnet meg til rette. 

Eller rettere sagt, akseptert skjebnen, så banket det på døren og inn kom en nydelig og blid sykepleier. Desperat forsøkte jeg å knipe beina sammen, men forgjeves. Fra hennes synsvinkel så jeg vel ut som en McDonalds logo.

Arrene på sjelen er uopprettelig.

«Hei», sa hun og smilte fra øre til øre, «Jeg skal bare forberede undersøkelsen med litt lammende gel.»

Lammende gel!

LAMMENDE GEL!!!!!!!»

Jommen sa jeg smør.

Jeg var fader meg lam fra kjeften og helt bort til skoene som stod borte i garderoben.For ikke å snakke hvor lam jeg var mellom øra, eller mellom bena for den sakens skyld. Ikke ett tonn Viagra hadde klart å få fart på lillekaren.

Sykepleieren stilte seg mellom bena mine, bøyde seg ned og begynte profesjonelt å påføre den lammende gelen. Hun kikket opp mellom bena mine og smilte. Jeg følte meg som Mr. Bean.

Plutselig kom jeg på en ting.

Jeg hadde jo ikke hilst på damen.

Håndhilse var utelukket. Uskyldig flørting kunne ikke falle meg inn. Tanken på å flørte med beina til værs samtidig som hun førte lammende gel inn i mitt urinrør, føltes like naturlig som å synge «Du gamla du fria» på 17. mai. Kanskje jeg kunne snakke om noe mer hverdagslig.  Den blide sykepleieren jobbet konsentrert. Jeg tenkte så det knakte på hva jeg skulle si mens jeg kastet et blikk ut vinduet på de vakre høst- trærne som kastet lange skygger fra solen i det nydelige været. Plutselig falt ordene ut av meg, uten at de tok en tur innom hjernen:

  «Utrolig fin utsikt, ikke sant!»

Det var heldigvis ikke noe alvorlig.

Men tenk om det hadde vært noe alvorlig. Jeg hadde utsatt å gå til legen i et halvt år. Seks måneder som kunne blitt brukt til livreddende behandling.

Vær MODIG

Gå til legen

Gjennomfør prostatasjekken for å være sikker på at det ikke er noe galt. 

Så har du noe å juge om sammen med gutta over en øl.

Lykke til

Svein Harald

www.sveinharaldroine.com



 

 

hits