hits

Aslak Sira Myhre, du er en stor egoist

kommentarer


Ikke følg drømmen din!

"Ikke følg drømmen din" skriver du som er direktør for Nasjonalbiblioteket i en kronikk i Dagsavisen. "Bare ikke gjør det. Har du unger, vær så snill: Ikke råd dem til å følge drømmen."

Det er det mest egoistiske jeg har hørt på lang tid. Superegoistisk faktisk. Hvorfor?

Hvorfor skal du få lov til å følge dine drømmer, samtidig som du på det sterkeste oppfordrer oss til å "ta livet" av barnas drømmer.  

Vil du virkelig at livet kun skal bestå av svart og hvitt, med et lite anstrøk av grått, fremfor hele regnbuens fargeskalaer,

Spørsmålet jeg vil stille deg er: "Skal vi fraråde ALLE barn å følge drømmene sine? Hvem skal da drømme om å løse fattigdommen, kreftgåten, stoppe kriger, skape vennskap på tvers av religion, etnisitet, kjønn og funksjonsevne? Hvem skal drømme om å skape bedre velferd for de gamle. 

Hvis du mente at vi ikke skal fraråde alle fra å følge sin drøm, hvem skal få lov til å følge drømmene sine? De som gjør det bra på skolen? De som har gode karakterer? De som er gode i gym? De som er pene? De som er sosialt engasjerte? De som har sosialistisk oppdragelse? Hvem mener du skal oppfordres til å følge drømmen? Hvem mener du skal stå i bresjen for å drømme så stort at englene holder pusten i ekstase og spenning? Hvilken kvinne skal bli det første mennesket på Mars? Hvem skal bli Midtøstens Ghandi og skaper fred uten vold? Hvem skal bli det første homofile statsoverhodet i Norge? eller i verden? Hvem skal bli den første sosialistiske presidenten i USA som sikrer jevnere fordeling av samfunnets verdier?

Hva hadde verden vært uten at noen fulgte drømmene sine Aslak? Hvilken skjebne vil verden lide hvis ingen våger å følge drømmen? Vi hadde i alle fall ikke hatt Obama i det Hvite hus idag.

(kronikken fortsetter under bildet)


Hva var dine drømmer Aslak?

Når jeg leser Rødt (tidligere Rød Valgallianse som du ledet i flere år) sin hjemmeside, har de følgende fremtidsdrøm: "Vi lever i en tid der mye forandrer seg fort og overraskende. Vi ønsker å bidra til at de store omveltningene går i riktig retning: At de leder til likeverd, frigjøring av menneskene og bevaring av naturgrunnlaget for menneskeheten, slik at våre etterkommere kan oppleve et samfunn uten nød og fattigdom. Rødt jobber for et samfunn som er mer demokratisk enn dagens, et samfunn hvor de store beslutningene blir tatt i fellesskap." 

Dette er en drøm. En vakker drøm. En drøm som du forfulgte og kjempet hardt for. Hvorfor er det ok at du kunne gjøre det, samtidig som du oppfordrer oss til å stoppe barna fra å følge drømmen sin?

Idag leder du Nasjonalbiblioteket. I et intervju med Aftenposten forklarer du hvilke drømmer du har for Nasjonalbiblioteket.  

Du sier bl.a. at dere skal gjøre Nasjonalbiblioteket mye mer attraktivt: "- Tenk deg om fem år, når en skoleklasse kommer fra Bodø til Oslo på samfunnsfagtur. De skal besøke Stortinget, regjeringskvartalet og Nasjonalmuseet, og like viktig, de skal på Nasjonalbiblioteket." 

Det er en flott drøm som vi håper bli en realitet. 

Hvorfor skal du få lov til å følge drømmen, men ikke barna?

Hvis jeg har tolket deg feil, så kan du gjerne komme på banen og rette opp inntrykket.

Hva vil du bli når du blir stor?

Mine foreldre spurte meg:"Hva skal du bli når du blir stor?" Det er vel noe de aller fleste spør barna sine. Det er egentlig et urettferdig spørsmål. Spesielt med tanke på at vi voksne ikke en gang vet hva vi skal bli når vi blir store. I stedet bør vi spørre dem; Hvilke problem ønsker du å bidra til å løse i verden? Hvem ønsker du å hjelpe eller hva ønsker du å hjelpe til med? 

Alle organisasjoner og bedrifter er startet med utgangspunkt i at de løser et problem for andre eller verden, eller at de hjelper noen. Det å drømme om å hjelpe andre mennesker i form av å klippe håret deres og dermed være med på å forme deres identitet, kan være en flott drøm. Det å sørge for at det elektriske anlegget i hjemmet er sikkert, slik at kundene kan sove trygt om natten, kan være en flott drøm å forfølge. Det å sørge for at kundene i alle fall møter ett imøtekommende og hyggelig smil i løpet av dagen idet de handler hos deg på kassa i Rema, kan være en flott drøm. 

Dessverre leser jeg ditt innlegg nesten som om du mener at disse yrkene ikke kan være en drøm for mange. Vi mennesker er forskjellige. Vi drømmer forskjellig, Vi er stolte av forskjellige ting. 

Muhammed Ali sa en gang at han drømte om å bli verdens beste bokser, men det var mye flaks og tilfeldigheter som gjorde at han ble det. "Det var større sannsynlighet for at jeg skulle blitt søppeltømmer" sa han. "men...hadde jeg blitt søppeltømmer, skulle jeg vært verdens beste søppeltømmer." Det er også en drøm. En god drøm. Alt dreier seg om perspektiver. Det er ikke slik at jobben bare er en transportetappe eller skjærsild mellom friheten, fritidsaktivitetene og det gode liv.

Selv gikk jeg med 2 morgenaviser hver dag i 5 år. Hver dag. Det var fantastisk. Slitsomt i storm og regn. Nydelig i pent vær og om sommeren. Jeg la min ære i å levere tørre aviser til kundene. Jeg la min ære i at alle kundene skulle få riktig avis og at de aldri skulle komme til tom postkasse. Jeg fikk aldri klager og ble kåret til årets avisbud i Telemark. Jeg var stolt og er fortsatt stolt den dag idag over det arbeidet. Jeg gav folk nyhetene til morgenkaffen. En jobb kan gi mening og livsglede selv om den i andres øyne virker kjedelig og kanskje meningsløs. 

Når jeg leste avsnittet nedenfor, så er vi kanskje mer på bølgelengde enn det som er førsteinntrykket ved din artikkel?

"Uansett. Om du skal snakke med ungene dine om hva de skal gjøre med livet sitt, foreslå at de skal gjøre noe nyttig. Noe som er bra for andre enn dem selv. Noe samfunnet trenger. Noe vi trenger at de gjør. Gjerne noe de er flinke til, eller mestrer, eller liker, men noe nyttig. Og fortell dem at de skal være snille. Det er undervurdert. Snille folk er bra folk."

Hvis dette var hovedpoenget ditt, da burde du sagt det mye tydeligere. Ordet "nyttig" synes jeg forresten blir veldig unyansert. Gjør Johaug noe "nyttig" ved å gå på langrenn? Selvfølgelig gjør hun det. Hun underholder og skaper glede, samhold og en identitet for oss nordmenn. Med kjendisstatusen kan hun bidra til å sette søkelyset på viktige samfunnsutfordringer, bl.a. gjennom å donere penger til kreftforskning.

Veien til mål er mangeslungen, men å anbefale mennesker at de ikke skal følge drømmen, blir som å ta Vildanden fra mennesket.

Det er mye bedre å ha fulgt drømmen og feilet, enn aldri å ha prøvd, Aslak.

Enhver prestasjon starter alltid med en drøm. 

Svein Harald Røine

 

Les også Kathrine Aspaas sin kommentar på Facebook til Aslak Sira Myhre sin kronikk



www.sveinharaldroine.com