Gutter blir lobotomert

Den emosjonelle lobotomeringen

For et par år siden var sønnen min på 19 år ute og surfet. Det var mye vind. Litt i meste laget for noen og enhver. Plutselig så vi han falt stygt ute på brettet og han satte kursen innover mot land. Da han kom imot oss haltet han. Først da han var helt nærme så vi at han hadde revet av stortåneglen og det blødde intenst. Den hang og slang i en liten hudslintre. Idet jeg møtte blikket hans så jeg at tårene sprengte på og øyekroken holdt på å renne over. Som så ofte før, de gangene han hadde slått seg, sa jeg med en optimistisk og bestemt tone: Dette går bra! Du er en tøffing! Dette tåler du! 

Han løftet hodet og jeg kunne se at han forsøkte å "manne" seg opp. 

Deretter kikket han bort på min kone. Så sa hun. "Bare gråt du gutten min, det går fint."

Han begynte å hikste. Det gikk over i gråt. Han hulket seg tom over skulderen hennes.

Hun var emosjonelt intelligent. Hun klarte å lese hans behov. Man trengte ikke være rakettforsker for å se at han hadde lyst til å gråte, men min numne emosjonelle intelligens i kombinasjon med en holdning om at gutter skal tåle litt og være tøffe, gjorde at jeg ikke handlet riktig. 

Da skjønte jeg at jeg hadde gjort den samme feilen som de fleste fedre gjør. Selvfølgelig har sønnen min, i likhet med datteren min,  behov for å få løst ut smerte, tårer og følelser. Følelsen etter å ha grått er faktisk ganske befriende, spesielt når man gråter med andre og deler smerten. Det er nesten som etter en orgasme. Spenningen kommer ut av kroppen. Det er en emosjonell rensing. Man føler seg lettet.

Dessverre blir de aller fleste sønner lobotomert av sine fedre. Vi lobotomerer dem emosjonelt. Gutter verden over blir frarøvet kanskje mer enn HALVPARTEN AV FØLELSESLIVET. Alle de myke følelsene blir stemplet som svakhet. "Be a man", sier man på engelsk. "Mann deg opp" sier vi i Norge.

(Artikkel fortsetter under bildet)

Powerful Habits by Kate Ter Haar

Ingen bevisst strategi

Jeg har ikke hatt noen bevisst strategi om at barna skal være tøffe. For egen del er jeg absolutt ikke det. Min mor og far har alltid ufarliggjort det å gråte. Hva er så konsekvensen? Jeg gråter!  Ved fødsler. I begravelser. Ved rørende historier. Når barna mine reiser av gårde på studier. Når de kommer hjem igjen. Når de er stolte over egne prestasjoner. Når de har det vondt. Når jeg ser Les Miserable på teater. Jeg gråter aller oftest når jeg ser på film. Jeg gråter så mye at datteren min sier: "Nå gråter pappa igjen. Snart gror du pupper"

Der ser du! Ikke nok med at jeg har lobotomert sønnen min. Datteren min har også blitt "hjernevasket" til en holdning om at menn ikke gråter og at følelser er forbeholdt kvinner.

Hvorfor tør ikke gutter vise følelser?

"Det gjør vi da" sa en kamerat. "Øltørst og kåt er følelser det også." Sånn går det når man snakker om følelser med gutta. De spøker det vekk. 

Grunnen til at vi ikke tør å vise følelser skyldes først og fremst frykt. 

Mennesker har 5 grunnleggende frykter. Frykten for å bli Avvist. Avslørt, Latterliggjort, Miste noe du har og det Ukjente. En overbygning eller paraply over alle disse 5 fryktene kan være frykten for å vise svakhet. Brené Brown, som har forsket mye på sårbarhet og skam, hevder i sin forskning at det menn frykter aller mest er SVAKHET. Menn frykter å bli oppfattet som svake. Det er ikke uten grunn at menn aldri spør om veien når de har rotet seg bort.

Vi ser en endring- heldigvis

Heldigvis ser vi at unge gutter i økende grad gir hverandre klemmer. Det er flere og flere "Trond GISKER" blant de unge som klemmer, og færre og færre Stoltenberger. Når det gjelder klemming er det bra.

Samfunnet må redefinere styrke og mot

Gjennom tusenvis av år har mot og styrke vært ensbetydende med heltemot, tøffhet, ikke klage, tåle smerte, ikke gråte, ikke vise følelser, forsvare flokken mot trusler, evne til å sloss og evne til å bruke sin fysiske styrke. 

I dagens moderne samfunn er det i liten grad bruk for disse styrkene. De har i stor grad blitt overflødige. Samfunnet har beveget seg vekk fra det fysiske samfunnet til et samfunn hvor hjerte og hjerne står i sentrum.

Forskning viser at under de økonomiske krisene, som har skjedd med jevne mellomrom de siste 100 årene, er det manns-yrkene som forsvinner. Effektiviseringen gjør at disse yrkene blir borte permanent. De blir ofte erstattet av teknologi. Når veksten i samfunnet kommer tilbake etter en bølgedal kommer veksten i stillinger i mye større grad på områder hvor kvinner har sine styrker. Det er områder som krever mer hjerne- og hjertekapasitet.

Samfunnet er i radikal endring, og kvinnene tar over på den ene arenaen etter den andre. Hvorfor det? Jo fordi kvinner gjennom tusenvis av år, i mye større grad har utviklet egenskaper som er tilpasset et samfunn hvor ikke rå muskelkraft er premisset for å kunne overleve og vinne.

Idag gjør jentene det best på skolen. Flere jenter enn gutter tar høyere utdannelse. Jentene tar over i politikken. Jentene tar over i næringslivet, i første omgang på mellomledernivå, men er nå i full fart på vei helt til topps. Det går fort og aksellererer

Derfor må vi redefinere hva som er mot. 

Mot er ikke fravær av frykt, men evnen til å trosse frykten og gjøre det likevel. 

Hvis det menn frykter mest er svakhet. Da vil vel det ultimatet MOTET for menn være å tørre å vise sårbarhet og svakhet. Det vil i så fall være det modigste en mann kan gjøre.

Hva er mot

Det er en modig å vise sårbarhet.

Det er en modig å gråte

Det er en modig å be om unnskyldning

Det er en modig å vise omsorg og bry seg.

Det er modig å elske uten forbehold

Det er modig å innrømme feil og si unnskyld.

HUSK, mot er den viktigste egenskapen vi mennesker kan ha.

Den emosjonelle revolusjonen

Det har i lang tid pågått en emosjonell evolusjon. Den har ulmet, men ikke tatt skikkelig fyr. Nå ser det ut til at den tar form som en revolusjon og har fått skikkelig fart med utgangspunkt i arbeidet til  Yale Centre for emotional intelligence. I Norge har Kathrine Aspaas vært initiativtaker til å kickstarte dette i samarbeid med Fuelbox. Kickoff for den emosjonelle revolusjonen startet i Arendalsuka torsdag 18. August med helseministeren tilstede.

Halve befolkningen

Dessverre foregår den emosjonelle evolusjon kun for halve befolkningen. Kvinnene omfavner dette fordi det treffe dem på hjemmebane. Ironien er at de som virkelig hadde behov for å ta del i den emosjonelle revolusjonen, nemlig mennene, er i stor grad fraværende i denne debatten. Guttene må inspireres til å bli med på denne debatten. Vi har en felles oppgave i samfunnet for at guttene ikke faller av lasset, eller faller utenfor. Idag beveger kvinnene seg inn på mennenes arenaer, men det går i liten grad den motsatte veien. Det vil mennene tape på i lengden.

Hvor blir det av gutta?

Det store spørsmålet er hvordan vi kan engasjere gutta. Hvordan kan vi gjøre disse myke følelsene sexy for menn? Hva kan du gjøre for å bidra til at menn tør å vise mer følelser? Hva kan du gjøre for at gutter ikke blir følelsesmessig lobotomert?

Avslutningsvis vil jeg fritt etter "Gutta" av Lars Saabye Christensen spørre: "Hvor blir det av Nils, som alltid styrta en ekstra pils og festet med gjengen? Hvor blir det av Kai, som sjekka opp Mai, og hoppa av i svingen?  Hvor blir det av Johann, guttegjengens ubestridte alfahann, som alltid havna på gangen?  Hvor blir det av gutta?

Gutta sover nå, med lyset på...under den emosjonelle revolusjonen.

 



www.sveinharaldroine.com

hits