Derfor er Lothepus Norges mest populære mann


Originalene er de nye heltene
Rørende, vondt, tankevekkende og ikke minst oppmuntrende. Det er ikke rart å være annerledes. Det er ikke galt å være annerledes. Det er normalt. Vi er alle annerledes. Vi er alle originale. Vi er alle rare. Vi er født originale. Dessverre bruker vi alt for mye tid til å bli uoriginale. Kopier. Kjersti Horn har ikke småting som hun kan fikse på for å likne andre. Det er også hennes store fordel. Hun må stå i det å være original. Det har vist seg å gi henne styrke. Hun er et enormt forbilde til alle som er originale, rare, annerledes. Med andre ord. OSS ALLE.
 
(Klikk på bilde for å se det fantastiske intervjuet av Kjerstin Horn hos Lindmo. 1 min.49 sek)


Det viktigste veien
Det er ikke den enkleste veien, men det er den viktigste veien. For hver og en av oss, men også for samfunnet. Det er originalene som beveger verden. Det er originalene som forbedrer samfunnet. Jeg tør også påstå at de som tør å være originale, blir mer robuste som mennesker.
Du og jeg har sannsynligvis brukt alt for mye tid av våre liv på å likne andre. Kopiere våre forbilder. Likne på alfa-hannen eller alfa-hunnen i gjengen. Våre grunnleggende  frykter er å bli avvist, avslørt, miste noe vi har, latterliggjort og det ukjente. Det å være original og skille seg ut, trigger alle disse fryktene som en slegge. I stedet forsøker vi å liste oss på tå gjennom livet i et forsøk på å ikke vekke oppmerksomhet, andres misbilligende blikk eller vrede, uten tanke for at vi selv blir noen vage kopier, svake vannmerker på et papir og nesten gjennomsiktige. 
 
Vi er utsultet på originalitet
Hvem er Norges mest populære mann for tiden? Lothepus!. Hvem hadde trodd det da han dukket opp på Farmen? Lothepus! Hvorfor? Fordi han er en befriende original. Han treffer noe i oss som vi har brukt hele livet på å nedtone og viskle ut i oss selv. Vårt originale DNA. Vår originalitet. Vår raritet. Vår annerledeshet.
 
Lothepus har ikke albuet seg frem for å oppnå denne posisjonen, som mange andre mindre originale personer har gjort. Han er original som motvillig har oppnådd stjernestatus. Han er befriende original.
 
Vi er utsultet på originalitet. På vår egen originalitet. Det eneste stedet vi er oss selv er i dusjen. Der synger vi. Naken og fri, med vannet sildrende ned over vår uperfekte kropp, nyter vi å være oss selv. Dusjen er originalitetens siste fristed. 
 
Hvorfor?
Det gjør vondt å være original. Det er største motstands vei. Det er den gjengrodde stien. Det er som en original idé. Den blir nedstemt, kritisert og uglesett.
Selv dine nærmeste, eller spesielt dine nærmeste er de som argumenterer hardest for at du skal velge den letteste veien. 
Foreldrene er curlinggenerasjonen som feier veien foran barna. De hjelper barna å velge den enkleste veien. I stedet for å lære barn å takle motgang, motstand, kritikk, mobbing, så lærer vi dem å unngå dem.
 
Vi gjør det i beste mening, men er det egentlig bra?
 
Kort hår
Originalitet er et av temaene jeg snakker om på mine foredrag om å være modig.En av tilhørerne på et foredrag hadde en datter på 10 år. Datteren slet for å passe inn sosialt i blant skolevenninnene, noe som bekymret ham. Datteren hadde kort hår og likte det. Når håret begynte å bli litt langt, gikk hun til faren sin: "Pappa, nå må jeg klippe håret." Faren, som var bekymret over at hun slet sosialt svarte: "Kanskje du skal la håret gro og få langt hår, slik som alle de andre jentene i klassen har det?". Kanskje det kunne bidra til at hun kunne gli bedre inn i det sosiale miljøet tenkte han. "Nei!" Hun insisterte på å klippes og fikk gjennom viljen sin. 
Etter foredraget om originalitet dro han hjem til sin datter. Han satte seg ned og pratet med henne. "Jeg er så utrolig stolt av deg som har din egen stil." sa han. "Du er en modig og original jente som jeg er utrolig glad i. Du ser veldig kul ut med kort hår, og det er supert at du ikke prøver å likne på alle de andre jentene." Like etter kom moren hjem. Datteren løp bort til moren og kastet seg i armene hennes. "Mamma, mamma, vet du hva pappa sa?. Han sa at han synte jeg er kjempefin med kort hår og at jeg er veldig modig som tør å ha min egen stil." 
Hun kommer til å takle livets motstand på strak arm.
 
Hva kan vi gjøre
Fortell barna at de er elsket og vakre slik de er. Fortell dem hva de kommer til å møte på veien. Fortell at de har to veier i livet. Den gjengrodde stien. Den originale veien som de færreste går. Det er den mest krevende, men også den mest givende i det lange perspektivet. Det kommer til å være vondere, men vi alle møter motgang i livet. Hvorfor ikke trene seg opp slik at man er forberedt og kan stå i motgangen med begge bena støtt i bakken og akseptere at slik er livet. En ting er sikkert; kreft, utroskap, alvorlig syke eller tap av barn, ulykker, tap av jobb, tap av nære venner eller noen vi er glade i, skilsmisse og krig er bare noen av ulykkene som kommer til å ramme oss i løpet av livet. 
Da mine barn opplevde mobbing, utestengelse eller latterliggjøring fordi de var annerledes, forsøkte vi å hjelpe etter beste evne for å løse problemet der og da. Samtidig sa vi som sant var. "Alle kommer til å møte motgang i livet. Nå har dere gjort det i ung alder og lært mye av det. Dere har kommet styrket ut av det. Ikke uten arr på sjelen, men likevel styrket ut av det. Når dere møte motgang senere i livet, har dere trening. Dere vet at man kommer gjennom motgangen. Dere har blitt robuste og sterke. Dere har funnet deres indre styrke. Dere har klart å beholde deres originalitet og unikhet." 
 
Vi er alle et resultat av de opplevelsene vi har i livet. Spørsmålet er om opplevelsene brukes som læring og løfter deg opp, eller om de trykker deg ned.
 
Vi kommer likevel ikke unna at vi alle er født som originaler og at alt for mange dør som kopier. Jeg tør påstå at de modige forblir originaler hele livet.
 
Svein Harald Røine (Mr. Modig)

Alle barn har karisma. Hvorfor mister de fleste den på veien.



Wenche Foss og Bill Clinton

«Hun kom inn døren og bare "tok" rommet. Møtene med henne var lysdråper i en mørk høstkveld. Hun var «larger than life». Når hun snakket til deg var det som om du var det viktigste mennesket på denne jorden.»

Ingen var upåvirket etter et møte med Wenche Foss og hennes enorme karisma. 

«Selv om man bare traff henne i ett minutt på vei inn til en forestilling, hadde man hatt et stort øyeblikk.» sa Jens Stoltenberg

Den samme personlige magnetismen hører vi at andre også har. Det går gjetord om karismaen til Bill Clinton. De som møtte ham sier at de følte det som om han hadde reist over Atlanteren bare for å treffe dem. 

Nelson Mandela, Winston Churchill, Desmond Tutu, Arne Næss, Muhammed Ali, Brad Pitt, Richard Branson, Jack Nicolson, Obama, Odd Reitan og Oprah Winfrey er et lite knippe kjente personer som ofte omtales som svært karismatiske. Hva har de til felles?

Medfødt eller tillært?

Ordet karisma kommer fra gresk og betyr «gave». Det skyldes kanskje at man mente at karisma var en medfødt egenskap. Det er likevel en utbredt oppfatning idag at karisma kan læres. På samme måte som vi kan lære gode manerer, som å takke for maten, reise oss for gamle mennesker på bussen og at herrene åpner dører for damene, kan vi lære å være mer karismatiske.

Jeg vil gå så langt å si at karisma må re-læres i voksen alder. Alle små barn før skolealder har karisma. De har en enorm tilstedeværelse, de har en magnetisk effekt på omgivelsene, de smiler og ler, de ler når de faller og reiser seg opp igjen. De har ennå ikke forstått konseptet selvtillit og selvfølelse men er tilfredse her og nå. De har ikke begynt å sammenlikne seg med andre. Barn bruker alle triksene i boken for å sjarmere omgivelsene for å oppnå noe de ønsker. De er tør å prøve det som er nytt og ukjent. De ser deg inn i øynene uten å blunke. De tar deg imot med åpne armer og gir deg en stor klem. De er ikke redd for kroppskontakt for å vise sin glede og entusiasme overfor andre mennesker. De forteller med entusiasme det de opplever i barnehagen. De elsker å fortelle historier om hva som hendte i løpet av dagen.

Karismaen forsvinner

Karismaen forsvinner relativt raskt når barn når skolealder. Barn går fra å være karismatiske originaler til å bli grå kopier. Selvfølelsen og selvtilliten forsvinner for de aller fleste. Sakte men sikkert tres det en usynlig karisma-kondom over de aller fleste som effektivt stopper karismaen fra å stråle. , 

Hvorfor er karisma viktig?

Karisma kan være avgjørende i lederskap. Ledelse dreier seg om å få med seg mennesker. Karisma er å bruke alle aspekter ved din personlighet til å skape en sterk og minneverdig påvirkning på mennesker, gjerne med hensikt om å få dem til å følge deg og dine ideer.

Lederskap har derimot ikke nødvendigvis noe med en sjefsstilling å gjøre. Ledelse utøves av alle mennesker, privat og på jobb. 

Kontekst er viktig. Så lenge du ikke forsøker å skade eller lure noen, er karisma et viktig og effektivt virkemiddel for å oppnå det du ønsker. Noen hevder at dette er manipulering. Jeg vil heller hevde at det som skaper en manipulator, er ikke teknikken, men intensjonen. Hvis du bruker karismaen for å fremme deg selv, da virker man bare egosentrisk. Det kan kalles egosentrisk karisma. Hvis du derimot bruker karismaen for å hjelpe andre eller støtte en god sak, et godt formål eller en positiv fremtidsvisjon, det er først da disse personlige egenskapene blir karismatiske og positive. Det kan vi kalle altrusitisk karisma.

Hva skal så til for å bli karismatisk?

Robert Grossman, en karikaturtegner for bl.a. New York Times, ble spurt om hvordan han ville tegne en karismatisk person.

"Det er lett", sa han. "Jeg gir ham en flott holdning, løftet hode, et smil fullt av selvtillit, og et direkte blikk!" Det er de ideelle fysiske attributtene for en karismatisk person.

Basert på mine møter med karismatiske personer, gjennom å lese litteratur og forskning, har jeg summert opp karaktertrekk du kan utvikle for å bli mer karismatisk og dermed får større gjennomslag som leder eller medmenneske. 

1.Modig

Det første du må gjøre er å være modig. Du må tørre å gå utenfor din egen komfortsone og gjøre noe som kanskje ikke umiddelbart faller deg naturlig. Mange av punktene listet nedenfor vil kreve at du trosser frykten du har for å feile, mislykkes eller bli ledd av. Skal du bli mer karismatisk, er du nødt til å gjøre endringer som krever at du går utenfor komfortsonen. En karismatisk person tør å skille seg ut. En karismatisk person følger ikke i andres fotspor. Da kommer de ikke først i køen. Du må modig nok til å skille deg ut! Du må være modig nok til å akseptere at rampelyset skinner på deg. Bare å være i rampelyset er ofte vanskelig nok for mange å bli vant til.

2.Selvtillit

En karismatisk person utstråler stor selvtillit. Mae West sa en gang at «Hvis du ikke synes du selv er vidunderlig, hvorfor skal andre synes det??

Som leder er det viktig å ha selvtillit nok til å kunne ta beslutninger, til å lede andre mennesker, til å være midtpunktet, til å takle motgang, til å takle motstand og uenighet. Selvtillit er en viktig bærebjelke for å takle belastningen det er med å være leder og å være i alles søkelys. Det er også en bærebjelke for å få gjennomslag hos andre mennesker.

Selvtillit kommer ikke av seg selv, og er i stor grad knyttet til mestring og mental innstilling. Jo flere suksesser du som leder "samler" på, jo sterkere blir selvtilliten.

Jeg hadde en sjef tidlig i min karriere som gav meg et svært godt råd når det gjelder selvtillit. Han sa: "Når du går inn i et rom, om det er Kong Salomon eller Jørgen Hattemaker du skal møte, forvent at de respekterer deg." Dette gir en trygghet og en mental innstilling som er annerledes enn om man går inn i et rom med overdreven frykt for autoriteter og med "halen mellom bena." Når du kommer inn i et rom med en slik holdning, tar du rommet i større grad. Hvis man samtidig opptrer som om folk ønsker å høre hva du har å si, fremstår man med større selvtillit.

3.Selvfølelse/Autentisk. 

Selvtillit er som oftest ikke tilstrekkelig for å ha karisma. Selvfølelse er et vel så viktig element. Det dreier seg om å være trygg på seg selv. Det dreier seg om at det er samsvar med hvordan du føler det inni deg og hvordan du fremstår utad. Det er slitsomt over tid å være «liten og nervøs» innvendig med et skall av selvtillit utenpå.

Små barn forsøker ikke å være andre enn seg selv. Etter hvert som de blir eldre, tilpasser de seg voksenlivet helt til de spør seg selv: «Hvem er jeg?» Derfor hevder jeg at karisma på mange måter må læres på nytt.

Selvfølelse dreier seg om at man er trygg på seg selv som menneske. En person med god selvfølelse er som oftest autentiske. De har klart for seg hva som er sine verdier, hva de står for, hvorfor de gjør ting og hvordan de ønsker å være. Denne tryggheten forsterker selvtilliten og er en viktig byggestein for karismaen.

For å styrke selvfølelsen er første bud å tydeliggjøre hva som er ens personlige verdier som man må være tro mot.

Hvis folk ser deg som en trygg person, vil de naturlig nok ønske å være rundt deg.

4.100% fokus på andre!

Det er to mennesketyper i denne verden. De som kommer inn i et rom og sier: «Vel, her er jeg!» Og de som kommer inn og sier: «Åhh, der er du jo!»

Abigail Van Buren

En karismatisk person bruker ikke sin sterke selvtillit og selvfølelse til å forherlige seg selv. Den sterkeste egenskapen som skaper en karismatisk person er at de har all fokus rettet mot de menneskene de møter. De viser genuin varme overfor dem de treffer.

Det kan virke som om en karismatisk person har skylapper og bare fokus på deg når de snakker! De behandler andre mennesker som viktige! De får andre til å fremstå bra. En karismatisk person virker ikke interessert, hun er genuint interessert! Da jeg var så heldig å intervjue Wenche Foss kort tid før hun døde, viste hun stor interesse for meg og mitt liv. Hun svarte gladelig på mine spørsmål, men den interessen hun viste for meg var helt uvant og kom overraskende på meg. Det er klart jeg ble bergtatt av denne fantastiske damen! 

Karismatiske mennesker leter dypt og lenge til de finner noe interessant med mennesker som det umiddelbart kan være vanskelig å finne noe interessant ved. En karismatisk person tror det er noe der som er verdt å oppdage.

Du tenker kanskje at det faktisk er mange mennesker som ikke er interessante. Tar man det som utgangspunkt, finner man heller ikke et interessant menneske. Du finner det du leter etter. Leter du etter en interessant menneske i din samtalepartner, så finner du det. Karismatiske personer kommer på bølgelengde med andre mennesker på tross av at de kan ha forskjellige ideologiske ståsteder, fordi de får den andre personen til å føle seg vel. 

Det går en historie om en dame som hadde middag med to Engelske politikere William Gladstone og Benjamin Disraeli:

"Da jeg forlot middagsbordet etter å ha sittet ved siden av Mr. Gladstone, da syntes jeg at han var den klokeste mannen i hele England. Men etter å ha sittet ved siden av Mr. Disraeli, følte jeg meg som den klokeste kvinnen i hele England."

Det er denne følelsen en karismatisk person klarer å fremkalle.

Dale Carnegie kom med dette rådet i sin bok "How to win friends and influence people": "Du kan få flere venner på to måneder gjennom å vise oppriktig interesse i andre mennesker, enn du kan på to år ved å få forsøke å få andre mennesker interessert i deg."

Et enkelt grep for å rette 100% fokus på den du snakker med, er å snu deg helt og rette hele kroppen mot den vedkommende. Det er helt avgjørende for at de skal føle at de ikke forstyrrer eller at du har fokuset ditt rettet en annen vei. Dette har jeg personlig hatt meget positive erfaringer med når det gjelder barna mine. Når de har kommet for å snakke med meg mens jeg har jobbet på hjemmekontoret, har jeg for vane å snu meg og sitte rettvendt mot dem. Da prater de mye lenger med meg, enn de gangene jeg bare har snudd hodet. Det signaliserer jeg at de forstyrrer.

Det finnes to typer mennesker: Dem som lytter mens andre prater og dem som venter mens andre prater. Er man oppriktig interessert, lytter man med varme og interesse slik at man får andre mennesker til å føle seg spesielle.

Karismatiske personer opptrer med likeverd og respekt overfor alle, uansett status. De snakker ikke ned til noen. De er respektfulle overfor andre mennesker, respekterer dem som likeverdige og forventer at de vil bli tatt imot som likeverdige.

"I've learned that people will forget what you said, people will forget what you did, but people will never forget how you made them feel." Maya Angelou

5.Smil, positivitet og glede

Dale Carnegie skrev i sin bok "How to Win Friends and Influence People" at smilet var en av de 6 byggestenene i karisma. 

"Smil til verden, og verden smiler tilbake" er et gammelt ordtak. Det faller ikke alle like naturlig å smile. Smilet er likevel et av de mest potente virkemidlene for å fremstå karismatisk. Karismatiske mennesker smiler et hjertelig smil som kommer innenfra. Hvis smilet stopper før øynene, kan det faktisk ha en motsatt effekt. Da virker det ikke ekte.

Det er vanskelig å ikke smile tilbake hvis du møter noen som smiler til deg. Karismatiske personer bruker smilet som en naturlig "icebreaker" når de møter nye mennesker.

Det er likevel ikke tilstrekkelig å smile hele tiden. Hvis du smiler hele tiden vil smilet miste noe av sin kraft. Det er det samme som med været. Hvis solen skinner hele tiden, setter man ikke pris på den. 

Eksperter på karisma, hevder at måten du smiler på er avgjørende. Det er ikke vanskelig, men likevel veldig effektfullt å smile på riktig måte.

Hele poenget er å begynne å smile når den du møter registrerer at du har sett dem. Først da begynner du å smile gjenkjennende eller som et tegn på glede ved å møte nye interessante mennesker. Ser den du møter at du stråler opp når de blir sett, forstår de at det er på grunn av dem du smiler! La deretter et stort varmt smil spre seg rundt i ansiktet ditt.

Etterfølger du smilet med å si noe som "Jeg har gledet meg så mye til å treffe deg igjen", "Endelig treffer jeg deg ansikt til ansikt!" eller "Det var så hyggelig å møte et nytt ansikt som jeg ikke kjenner fra før." etc. vil den andre personen føle seg viktig.

Sørg for å vise oppriktig glede når du møter noen. 100% fokus, i kombinasjon med smilet og øyekontakt gir deg karisma som Clinton.

6.Øyekontakt

Øyekontakt er utvilsomt avgjørende for å være karismatisk. Det å snakke med mennesker som ikke ser deg i øynene kan være en veldig ubehagelig opplevelse. Det er lett å bli usikker på vedkommende. Siden kommunikasjon i stor grad foregår ikke-verbalt, dvs. gjennom kroppsspråket vårt, er det naturlig å kikke mennesker i øynene for å få bekreftet det de sier. Hvis en person viker med blikket og nesten ikke ser deg i øynene, kan vi fort bli i tvil om det de sier virkelig er sant. Konsekvensen er at det blir vanskelig å få tillit til vedkommende. 

Karismatiske personer ser folk direkte i øynene. De stirrer ikke, men kikker likevel dypt. Jo mer øyekontakt men har, jo mer positive følelser får man. Det er ikke uten grunn at nyforelskede ikke klarer å «ta øynene vekk fra den de elsker».

Øyekontakt er et svært sterkt virkemiddel for å vise interesse. Bruk det aktivt. 

Sørg for å engasjere mennesker du møter med øynene dine, ikke bare stemmen. Ikke se deg rundt etter andre mennesker eller snakk med andre, fordi du da ikke virker engasjert.

7.Kroppskontakt

Noe som faller karismatiske personer naturlig, er å berøre andre mennesker fysisk for å forsterke budskapet de har. En kort berøring på overarmen eller skulder for å understreke og forsterke det den karismatiske personen ønsker å uttrykke er svært effektivt. Dette ble veldig godt forklart i boken «The One Minute Manager» av Spencer Johnson og Ken Blanchard. De hevder at å berøre en annen person når man gir ros, mangedobler effekten av budskapet.

Et av de sterkeste karismatiske virkemidlene som Bill Clinton bruker når han tar en hilserunde eller møter nye mennesker, er å ikke slippe hånden så lenge de prater sammen. I kombinasjon med øyekontakt skaper dette en intimitet og nærhet som virker trollbindende. 

Bel Mooney i The Daily Mail beskriver det på denne måten:

"Bill tar min utstrakte hånd og hilser, men slipper den ikke. Det er utrolig. Vi holder hender. Han kikker meg i øynene som om det ikke er noen andre i rommet, og for meg er det ikke det.. Hele tiden (mens vi prater) holder han øyekontakt med meg og hans myke varme hånd holder et godt grep om min. Å for en følelse! Jeg følte meg som en tenåring, selv om vi er like gamle - 55 år på den tiden. Etter hvert som han motvillig (virker det som) går videre sier en dame ved siden av meg: "Skal du vaske hånden?"

8.Kroppsspråk, holdning.

Karikaturtegneren Grossmann beskrev at en karismatisk person hadde en stolt og rak kroppsholdning og hodet høyt hevet. I dagens samfunn blir dette vanskeligere og vanskeligere for mange. I dag henger man over PC'n time etter time, og kroppsholdningen blir generelt dårligere. En PC kropp underbygger ikke en kroppsholdning som utstråler selvtillit og karisma.

Usain Bolt og alle 100 meter løperne har en høyreist og stolt kroppsholdning. For ikke å snakke om ballettdansere og turnere.

Et gammelt triks for å få en god kroppsholdning var å øve seg med å balansere med en bok på hodet. Et annet triks jeg har lært er at hver gang jeg går gjennom en døråpning, skulle jeg kikke opp, puste dypt inn og trekke skuldrene bakover. 

Kroppsspråket er også viktig når du møter mennesker, enten det er nye bekjentskaper eller gamle kjente.

Alle som har hund vet hvor hyggelig det er å bli tatt imot av hunden etter en travel arbeidsdag. Hunden vifter ikke bare med halen for å vise glede, men hele kroppen. De hopper opp og ned og uttrykker en enorm glede over å se deg uten å kunne uttrykke seg verbalt.

Tilsvarende kroppsspråk har en karismatisk person, selvfølgelig noe nedtonet. Se for deg en bestemor som møter barnebarnet sitt. Hun har imøtekommende åpne armer, stort varmt smil, åpne øyne som uttrykker en overraskende glede av å se deg igjen. Kanskje hun til og med setter seg på huk. Det faller naturlig for karismatiske personer å bruke slike gledesfakter eller gledesgester når de møter folk. 

9.Huske navn

Nordmenn er ikke flinke til å huske navn, men å bruke andres navn er svært effektivt for å skape tillit og få en person til å føle seg viktig. Det er sagt at å høre sitt eget navn bli nevnt av andre er den deiligste lyden i verden. Bill Clinton er eksepsjonelt god til det, og det har bidratt til å forsterke hans karisma.

Her er noen triks for å huske navn:

  • Du må først og fremst gå bevisst inn for å huske navn..
  • Du må lytte etter i stedet for å tenke på hva du skal si når noen presenterer seg. Det er svært sjelden du glemmer ditt eget navn.
  • Bekreft navnet idet det blir sagt.
  • Bruk det flere ganger /repeter det under samtalen 
  • Visualiser navnet i form av et bilde eller link til en kjent person eller figur.

10.Kommunikasjon/historiefortelling

I tillegg til tilstedeværelse og fokus på andre mennesker, er evnen til å kommunisere en av de viktigste egenskapene som karakteriserer en karismatisk person.

For det første har karismatiske personer en visjon som de deler med omverdenen. En visjon er på mange måter bensin for karisma. I mange tilfeller er det omstendighetene som åpner for at karismatiske ledere får sin arena. I kriser, endringer, omveltninger, omstruktureringer etc. trenger omgivelsene en person som går foran og viser vei. Evnen til å tegne et attraktivt fremtidsbilde ved å trigge sterke positive følelser er en kunst som karismatiske personer evner. 

Karismatiske ledere forklarer vanskelige ideer på en enkelt måte! De er forenklere! De er nådeløse forenklere!

Karismatiske ledere er overbevisende i sin kommunikasjon, og for å kunne overbevise andre, må lederen først overbevise seg selv.

Karismatiske ledere er svært gode til å bruke metaforer, anekdoter og storytelling som virkemiddel for å kommunisere på en overbevisende og attraktiv måte. «Universet er skapt av historier, ikke atomer» sa Muriel Rukeyser, Poet og Aktivist.

Historiefortelling eller storytelling har i gjennom alle tider vært menneskets viktigste egenskap for å formidle budskap. Dessverre legges det veldig lite vekt på det i dagens samfunn. De som derimot behersker storytelling, de fremstår som karismatiske.

I tillegg kommuniserer karismatiske ledere med lidenskap. De viser at hjertet er med i det de holder på med. De virker entusiastiske og har stor fysisk eller mental energi.

En karismatisk person trives i rampelyset, og mange sjarmerer andre med sin humor. Det er et effektivt virkemiddel for å skape varme og tilhørighet. Det som ofte kjennetegner personer med karisma, er at de i stor grad bruker selvironi som humoristisk virkemiddel i sin kommunikasjon. De ler av seg selv, og det signaliserer at de har sterk selvfølelse og selvtillit.

Til slutt- en bekymring og en oppfordring

Det må vies noen tanker til karismadreper nummer 1, Smarttelefonen. Den har blitt et verktøy og en forlenget del av vår kropp. Smarttelefonen er en av de viktigste karismadreperne som finnes. Med en gang du tar den opp av lommen eller vesken når du snakker med andre, forsvinner din aura. Ønsker du å ha en sterk karisma, må smarttelefonen ligge trygt forvart i innerlommen eller i vesken så lenge du er i kontakt med andre mennesker. 

Jeg oppfordrer alle å trene opp sin egen karisma. Karisma er en katalysator for å skape gode relasjoner fordi mennesker blir mer nysgjerrige på hverandre igjen. Og gode relasjoner er som kjent den viktigste årsaken til lykke.

Svein Harald Røine (Mr. Modig)

Les gjerne blogginnleggene:

Tving ungene opp om morgenen

Sofie Elise er ikke problemet

Gutter blir emosjonelt lobotomert

Aldri mer elendig sjef

eller sjekk min hjemmeside: www.sveinharaldroine.com

Trump sjokkerer igjen- og det er bra!

Republican presidential candidate Donald Trump delivers a speech during a campaign event, Saturday, Oct. 22, 2016, in Gettysburg, Pa. (AP Photo/ Evan Vucci)
 

"Ingenting sjokkerer meg lenger med Donald Trump." Kameraten min kikker megetsigende bort på meg.

"Sjokkeres du ikke lenger?"

"Nei, alt som kommer fra den kanten er så drøyt at jeg begynner å bli vant til det. Jeg må bare le."

"Det er jo en katastrofe!" Jeg slo hånden i bordet så kaffekoppen skvatt.

Han hoppet i stolen. "Hvorfor?" Øynene hans var like kulerunde som øynene til en ugle på musejakt.

"Den dagen du slutter å sjokkeres av Donald Trump, den dagen mister du din anstendighet. Den dagen du slutter å sjokkeres, har du blitt emosjonelt lobotomert. Du blir emosjonelt nummen og det er farlig."

"Hvorfor?"

"Likegyldighet er kanskje den største trusselen for menneskeheten. Den dagen mange nok aksepterer en urett som ikke påvirker en selv direkte, da vil samfunnet slik vi kjenner det kunne gå til grunne." Arnulf Øverland sa det så klokt: "Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv."

"Nå overdriver du."

"Absolutt ikke. Vi mennesker er flokkdyr. Vi følger flokken. Hvis flokken av mennesker som trekker på skuldrene,stiller seg likegyldige eller bagatelliserer uttalelsene til Trump, blir stor nok, da bli det den nye normalen. For hvert eneste personangrep eller uhyrlighet Trump kommer med, jo mer blir grensene for det normale og akseptable flyttet. Hillary Clinton er blitt en "skurk", Ted Cruz er en "løgner", media er "uærlig" og kommer med "fake news" meksikanere er "rapists" og stjeler jobbene. Blir dette sagt/insinuert mange nok ganger, så forsvinner vår forsvarsmekanisme. Det er som hjernevasking. Vi blir lei hele greiene. Du og jeg blir likegyldige og det er farlig. Nå kan du komme med drepende kallenavn, og alt for mange vil bare trekke likegyldig på skuldrene eller le, og la det passere.  Det er likevel ikke det som er det farligste." 

"Selv om du og jeg kanskje blir likegyldige og litt apatiske, er det derimot andre som blir svært inspirert av disse uttalelsene. Det er mange som tenker på samme måte. De får energi, er entusiastiske og kaster seg på denne bølgen. Det er mange som tiltrekkes av mobbingen, hat og frykt- retorikken til Trump. Faktisk så mange at de klarte å få en mobber som President i USA. Hans nærmeste rådgiver, Steve Bannon, ønsker å bryte ned den administrative staten. Han har også sagt at en ny krig i Europa er eneste mulighet for å få Europa på rett kjøl igjen. Dette må vi kjempe imot."

"Likegyldighet er etter min mening den verste trusselen for et demokrati. Den åpner for mennesker som utnytter demokratiets spilleregler til egen fordel kommer til makten."

Når Trump sjokkerer deg, og det er et sunt tegn,

"Så lenge du sjokkeres over Trump sine ekstreme uttalelser, er det et sunt tegn. Da har du fortsatt ditt etiske og moralske kompass intakt. Den dagen du blir likegyldig, blir du en del av den tause majoritet som lar det skje. Da blir man en "bystander" som man sier på engelsk."

"Jammen, det spiller ingen rolle hva jeg gjør eller sier, det forandrer ingenting." Kameraten min rister oppgitt på hodet.

"Jo, dine holdninger og synspunkter påvirker alle menneskene du møter og omgir deg med. Hvis du ler av Donald Trump og bagatelliserer det han gjør, vil andre kanskje gjøre det. Plutselig er det greit å oppføre seg slik. Barn kopierer voksne."

"Jo, jo, men det er ikke bare han som har en sterk og ekstrem retorikk og politikk. Hva med Erdogan,Putin,  Duterte i Filippinene, Bashar al-Assad i Syria, Kim Jong- Un i Nord Korea for å nevne noen? Det virker jo som om ekstrem adferd er den nye normalen."

"Det er jo nettopp derfor det er viktig å stå opp imot urett og retorikken til Trump. Han er leder for den "frie verden" og setter en ny standard for hva som kan skje i andre land."

"Ser du ingen positive ting med Trump da?"

"Jo. Han kan få oss opp av vår Tornerosesøvn og samle oss mot undertrykkelse, hatretorikk, maktmisbruk og fremmedfrykt. Jeg tror at den eneste måten et demokrati kan kjempe imot disse maktpersonene, er at så mange som mulig engasjerer seg og aldri stopper å la seg sjokkere."

Det krever mot å stå opp for egne verdier!

Svein Harald Røine

Les gjerne blogginnleggene:

Tving ungene opp om morgenen

Sofie Elise er ikke problemet

Gutter blir emosjonelt lobotomert

Aldri mer elendig sjef

eller sjekk min hjemmeside: www.sveinharaldroine.com

​Instagram: sveinharaldroine

 

Gi ulovlige asylsøkere amnesti


Bilde: Svein Harald Røine (privat)

Mahad Mahamud blir fratatt sitt norske statsborgerskap på grunn av løgn

Saken har skapt stor splid i det norske folk. De som støtter dommen om å frata Mahamud sitt norske statsborgerskap påpeker at loven er lik for alle. Har man brutt norsk lov og løyet om sitt opprinnelsesland, må man ta konsekvensene av det. Loven er klar.

De som er motstander av dommen, mener at saken er foreldet, at Mahad er godt integrert, snakker norsk og bidrar til velferdsamfunnet på lik linje med en gjennomsnitts nordmann. Etter 17 år i Norge, på tross av at han har løyet om sitt opprinnelsesland, mener de at han bør forbli i landet.

Nordmenn fikk hjelp i Sverige under krigen

Under 2. verdenskrig fikk nordmenn hjelp i Sverige. Mange flyktet fra den sikre død, og ble mottatt med omsorg og empati. Dette kjennetegner det skandinaviske folk. Vi er et folk som setter menneskeverdet høyt, har respekt for livet og omsorg for mennesker i nød. Ingen land bidrar mer pr. capita enn Norge til bistand. Vi kjemper for en verden med likestilling, rettferdighet, velferd for alle uansett hvilken ulykkelige omstendigheter man har vokst opp under. Vi vil at alle barn og voksne, uansett kjønn, legning, sosial bakgrunn skal nyte godt av velferdsstaten og de allmenngyldige menneskerettighetene.

Er det ikke vår tur til å hjelpe nå, selv om noen har løyet om sin identitet?

Desperasjon har gjort dem til løgnere?

Det er vanskelig å sette seg inn i en asylsøkers og flyktnings hverdag, der de kommer fra krig, fra overgrep, fra redsel om voldtekt, død og fordervelse. Der de har sett sine kjære blitt drept eller voldtatt foran sine egne øyne. Der de har blitt tvunget til å torturere sine venner. Virkelighetens redsler overgår fantasien, og disse menneskene gjør hva som helst for å overleve. 

Vi hører også at flukten fra grusomhetene er fyllt med overgrep, vold, løgner og enorme traumer. Når menneskesmuglerne ber dem brenne passene sine, og ber flyktningene om å lyve om opprinnelsesland, hva skal de gjøre da? De kommer til et land og en sivilisasjon som de har liten eller ingen kjennskap til. Hva ville du gjort? Jeg ville garantert løyet hvis det var det som skulle til for at jeg endelig kunne sove uten frykt for overgrep.

Bortkastede penger

Saken om Mahad Mahamud er sløsing med samfunnets penger. Saksomkostningene er kanskje i millionklassen. Vi mister en godt integrert mann som betaler skatt til samfunnet. Vi mister en mann som tjener penger, bruker penger og skaper etterspørsel i næringsliv og handel. I denne saken er det bare tapere. Vi kan ikke bli så prinsippfaste at vi taper vår egen sjel.

Hvordan kan vi være prinsippfaste og samtidig løse den gordiske knuten med mange asylsøkere som ikke har oppgitt sin riktige identitet?

Gi ulovlige asylsøkere amnesti

Rike nordmenn med skjulte formuer i utlandet har blitt gitt skatteamnesti siden 2007. Mange hevder at disse menneskene har et svært ødelagt moralsk og etisk kompass. De bryter loven for å slippe å bidra til samfunnet i forhold til evne. De beriker seg selv ulovlig fra velferdsstaten. Hva er verst? Å være rik og ikke ville hjelpe, eller å være desperat og lyve for å kunne slippe nye traumatiske opplevelser med frykt for eget liv? Noen hevder at de rike som skjuler sine formuer i utlandet er samfunnets moralske bunnsjikt. De bryter norsk lov og lyver om sine utenlandske formuer og skjuler store verdier som skulle beskattes og kunne kommet velferdsstaten til gode i form av bedre skoler, sykehus, politi, brannvesen, eldreomsorg, kreftforskning, bedre veier, bedre integrering osv.  

Burde rike nordmenn med skjulte formuer i utlandet straffes?

I utgangspunktet ja, men Norges myndigheter har løst dette problemet på en interessant måte.

Skatteamnestiordningen har åpnet for at hvis de melder seg før de blir oppdaget, så vil de ikke straffeforfølges. I følge VG så har Skatteamnestiordningen blitt brukt av stadig flere de senere årene og mange som har skjult sine formuer i utlandet har valgt å ta kontakt for å melde om dårlig samvittighet og for å få et ryddig skatteforhold. 1350 nordmenn har bedt om amnesti mellom 2007 og 2015. Det har gitt 50 milliarder kroner mer i innberettet formue og to milliarder i inntekter.

Tall fra Skatteetaten viser at det er stadig flere nordmenn som melder seg med dårlig samvittighet: I 2012 meldte 115 seg, i 2013 229, 2014 295 og i fjor meldte 384 seg.

Kan vi gjøre det samme for asylsøkere som har løyet. Kan vi gi dem statsborgerskap- amnesti?

Kan vi sette en strek ved f.eks. 31. desember  2018? De som er i landet idag og som har meldt seg innen det tidspunktet, får beholde sitt statsborgerskap. De som ikke melder seg, mister statsborgerskap når de blir oppdaget?

På denne måten opptrer vi humant, sparer mange penger og kan bruke krefter og ressurser på å hjelpe de som virkelig trenger det og straffe de som er virkelige kriminelle. Dette vil være en modig beslutning av Stortinget.

Svein Harald Røine

Les gjerne blogginnleggene:

Tving ungene opp om morgenen

Sofie Elise er ikke problemet

Gutter blir emosjonelt lobotomert

Aldri mer elendig sjef

eller sjekk min hjemmeside: www.sveinharaldroine.com

​Instagram: sveinharaldroine

 

Topplederjobben er altfor krevende for kvinner


 

Topplederjobben er altfor krevende for kvinner!

Jeg har hørt toppledere, mannlige toppledere vel å merke, hevde at topplederjobben er alt for krevende for kvinner som samtidig ønsker å ta vare på familien. De hevdet at hvis valget for en kvinne står mellom å nå helt til topps med de konsekvensene det får, eller å velge familien, så velger de familien. Menn velger derimot karriere. Tradisjonelle rollemønstre har vist seg veldig seiglivet. 

Topplederjobben er ikke noen spøk.

"Topplederjobben er ikke noen spøk.Den er for spesielt interesserte" sier BI professor og tidligere rektor ved BI,  Tom Colbjørnsen til NRK. Han mener det er en av årsakene til at kvinner ikke tør å ta heisen til toppetasjen. I tillegg hevder han at kvinner ikke har tilstrekkelig tro på egne evner. Min erfaring er at han tar feil i sin første påstand og har rett i den siste.

Mellomlederjobben er utrolig krevende.

For å være ærlig, som mellomleder jobbet vi alle utrolig mye, med korte tidsfrister, personalutfordringer, utarbeidelse av strategier, forberedelser og gjennomføring av kundemøter, presentasjoner til styrer og ledergrupper, kveldsarbeid, helgearbeid, osv. Dette var den såkalte mellomlederskvisen. Vi forsøkte å sjonglere kravene fra ledelsen med kravene til medarbeiderne og kravene til kundene. Vi sto parat til alle døgnets tider. 

Plutselig en dag åpenbarte det seg en spennende topplederjobb, og jeg hoppet på muligheten. 

Det var en åpenbaring.

Topplederjobben var annerledes enn mellomlederjobben, men på en meget positiv måte. Den var i allefall ikke mer krevende enn mellomlederjobben. Jeg vil heller si tvert imot. Det viste seg at det faktisk var lettere å balansere jobb og familie som toppleder enn som mellomleder. 

Kvinnene har blitt lurt!

Jeg mener at kvinner har blitt lurt til å tro at topplederjobben er alt for krevende å kombinere med småbarnslivet, men det er den etter min mening ikke. Det er menn som har skapt denne myten.

Kvinner har også lurt seg selv

Det spøkes ofte med at kvinner og menn har forskjellig tilnærming til å søke på jobber. Kvinner leser alle kvalifikasjonene som etterspørres. Hvis de mangler én kvalifikasjon, så søker de ikke.

Når menn leser gjennom alle kvalifikasjonene som etterspørres og finner én som de tilfredstiller, så søker de. 

Dette er selvsagt satt veldig på spissen, men budskapet er at mange kvinner er veldig selvkritiske og lider av bløffsyndromet. Bløffsyndromet eller "the impostor syndrome" ble jeg gjort oppmerksom på av Hanne Kristin Rhode. Det er et begrep fra 70-tallet, som betyr at man føler at man ikke er god nok, at man mener at egen suksess skyldes flaks og man er hele tiden redd for å bli avslørt som en bløff.  Frykten for å bli avslørt er en stor stressfaktor og begrenser mange kvinner fra å gå for topplederstillingen.

Bilde: Svein Harald Røine privat (fra nyttårstale)

Menn trosser i mye større grad denne frykten, og lar det stå til, selv om de kanskje ikke nødvendigvis er like egnet til å bekle stillingen.

Det kreves mot 

Frykt begrenser oss alle i hverdagen. Frykten for å bli avvist, avslørt, miste noe du har, latterliggjort og det ukjente er alle sterke følelser som begrenser oss til å forfølge våre ambisjoner. Det er også disse fryktene som bidrar til å begrense kvinner fra å ha tro på egne evner og muligheter til å bli toppleder. 

Det å være modig dreier seg ikke om fravær av frykt, men evnen til å trosse frykten og gjøre det likevel. Du kan ikke være modig hvis du ikke er redd!

Jeg tror kvinner i mye større grad bør trykke ordene til Richard Branson til sitt bryst. Han sa følgende: "Hvis noen tilbyr deg en fantastisk mulighet og du er usikker på om du vil mestre det, si ja og lær deg hvordan du kan løse det siden."

Dette krever mot, og uten mot kommer man aldri dit man drømmer om.

Når du først har fått smaken på topplederjobben, har du heller ikke lyst til å gå tilbake til en mellomlederjobb igjen.

Hvorfor tør jeg påstå at topplederjobben er mindre krevende enn mellomlederjobben? Hva er det som er så positivt med å være toppleder?

  • Som toppleder må du ha en visjon for hvor du ønsker å bringe selskapet eller organisasjonjen. Visjonen til selskapet må eies fullt og helt av lederen, så da blir det din visjon. Det er verdt å repetere. Din visjon! Du tar organisasjonen i den retningen du mener er riktig, og det er sannelig en god følelse. 
  • Som toppleder definerer du organisasjonskulturen. Kultur starter som kjent på toppen. Du er også premissgiver for hvilke verdier som skal etterleves i selskapet. Du kan rette opp alle feilene til din forgjenger. Du kan dermed påvirke livene til alle medarbeiderne på en meget positiv måte, noe som gir stor tilfredshet.
  • Du trenger ikke å vente på at ledergrupper, styringsgrupper og styrer tar beslutninger for deg. Som toppleder har du de største fullmaktene i et selskap, og det gir deg stor frihet til å peke ut retningen og ta beslutninger. Du blir aldri detaljstyrt. Du slipper å ha en irriterende sjef som kikker deg over skuldrene hele tiden. Det er rett og slett befriende.
  • Du tar den endelige beslutningen og har det endelige ansvaret, noe som er spennende og utfordrende. Du finner trygghet i at det helt til slutt er bare deg, og kun deg som sitter med det endelige ansvaret. Det er faktisk mer befriende enn tyngende. Du slipper du å ergre deg over å måtte gjennomføre noe som andre har pålagt deg. Hvis du ikke liker det, så har du vetorett. Da gjør du det ikke. På mange måter kan man sammenlikne en topplederstilling med et enkelmannsforetak. Du kan ikke skylde på andre. Det er du som sitter med det fulle og hele ansvaret for om det blir suksess eller ikke. Det er veldig inspirerende. 
  • Du kan i stor grad styre egen tid (selv om det er viktig å være tilgjengelig for dine medarbeidere) Medarbeiderne vil tilrettelegge så mye som mulig av den daglige driften etter dine tidsplaner. Dermed er det mye lettere å styre jobb - fritid balansen for deg som toppleder..
  • Det er mellomlederne som utarbeider underlagsmaterialet til beslutningsprosesser. Som toppleder får du materialet presentert, og du kan i mye større grad bruke tiden på å coache, fremfor å produsere. Det er behagelig og spennende.
  • Som toppleder får du ta del i enda flere interessante overordnede oppgaver og et større mangfold, noe som gir økt kompetanse.
  • Du bygger et større nettverk med mange spennende og dyktige mennesker, fordi du blir invitert i nettverk som kun er forbeholdt toppledere. Det gir også økt kompetanse. 
  • Man blir mer attraktiv for styreverv, som kan være spennende og interessant.
  • Du kan rekruttere ditt team i større grad enn tidligere.
  • Som toppleder kan du etablere en ny kultur som legger til rette for at kvinner kan kombinere både jobb og familie gjennom fleksible ordninger.

Det er ingen dans på roser

Det er selvfølgelig ikke bare dans på roser å være toppleder. Det medfører stort ansvar å lede en organisasjon, men det er tross alt bare en jobb. Ansvaret det medfører å bringe et barn til verden og oppdra det, er et mye større ansvar, spør du meg. Det tar jo kvinnene på strak arm.

En annen ulempe kan være at man som toppleder sitter løst i stolen. Leverer man ikke gode nok resultater, blir man erstattet. Vel, vel, min erfaring er at det er ofte lett å finne seg en ny stilling når man først har blitt toppleder, hvis man ønsker det. Det er mye resirkulering av toppledere blant headhuntere og blant selskaper i Norge.

Kvinner møter betydelig motstand

Det er selvsagt ikke bare opp til kvinnene å si ja eller nei til en topplederjobb. De som tør påstå at det ikke finnes mye motstand i styrer og stell mot å slippe kvinner til, bør vurdere å lære seg blindespråket. Se kan de i alle fall ikke. Vi ser jo nesten daglige eksempler på at kvinner kommer til kort i rekrutteringsprosesser for en toppstilling den siste tiden, noe som er svært trist. At dette sitter dypt, det begynner vi å forstå, og Eva Grinde skriver i DN at dette faktisk sitter dypere enn at det bare dreier seg om gutteklubben grei. Mannfolk tror virkelig at andre menn er bedre enn kvinner, hvilket ikke har hold i virkeligheten.

Selv om vi er kommet til 2017, er det behov for at vi sammen legger til rette for at kvinner kan bekle topplederjobbene, og dermed sørge for mer lønnsomme bedrifter. Kvinner i ledelse er ikke en kvinnekamp, men bra for business sier Benja Stig Fagerland, en av forfatterne av boken SheConomy.

Hvordan kan vi bidra til at kvinner får topplederjobbene?

  • Først og fremst må de gamle gubbene som ikke tror at kvinner kan klare brasene, ta en fallskjerm og finne seg en laksekulp med fluestanga si. Slipp damene frem. Sørg for at det rekrutteres tilstrekkelig med kvinner til mellomlederjobben, slik at det blir et stort tilfang av topplederekandidater av begge kjønn.
  • Få kvinner inn i styrene. Kvinner i styrene vil kunne være brekkstang for å få flere kvinner inn i ledelsen, som igjen øker tilfanget av potensielle topplederkandidater.
  • Alle kvinnelige mellomledere må få en sponsor i styret eller ledergruppen, som kan kjempe for hver sin kandidat når tiden er kommet for å erstatte topplederen.
  • Investorer og eiere i selskaper må legge føringer på at de vil ha flere kvinnelige ledere, spesielt i topplederstillinger, fordi de bidrar til bedre lønnsomheten.
  • Kvinnene selv kan med fordel lære litt av mennene ved å bli mer modige. De må ha tro på egne evner og være robuste nok til at de kan påta seg oppgaver selv om de ikke har alle svarene på forhånd.


De høy mørke topplederne er en utdøende rase
Vi må slutte med å forestille oss at en toppleder er en høy, mørk mann i midten av 40 årene eller over. Det bildet tilhører forrige århundre. Kvinnene tilfører næringslivet mange sårt tiltrengte egenskaper som å tenke strategisk, langsiktig og som er opptatt av at medarbeiderne har autonomi og samtidig samhandler godt. De har ofte mer empati og omsorg. De bryr seg i større grad om mennesker.De er flinkere til å gi ros og se sine medmennesker. De er flinkere til å strukturere mange oppgaver samtidig, også kalt multitasking. De er mer pliktoppfyllende. Vi ser jo i Norge idag, hvordan flotte kvinnelige ledere som Kristin Skogen Lund, Anita Krohn Traaseth og mange andre, klarer å kombinere jobb og fritid på en god måte, uten at man oppfatter at de gjør noen dårligere jobb enn det en mann kunne gjort. 

Et stort problem idag er at hele 40% sier de slutter i en jobb fordi de har en dårlig sjef. Kanskje det er mulig å snu denne trenden ved å få flere kvinner inn i topplederposisjoner og lederposisjoner?

Om det er ett område som kanskje menn har en styrke i forhold til kvinner, så kan det være når det kommer til evnen å ta risiko. Jeg tror likevel at kvinner er dyktige til å ta kalkulert risiko, men de gjør som Jens P. Heyerdahl d.y og Finn Jebsen i Orkla gjorde. De tvilte seg frem til beslutninger. Det var jo ingen dårlig strategi det når vi ser på utviklingen til Orkla under deres ledelse!

Det er mitt håp at alle menn omfavner 8. mars og at det blir en dag hvor menn og kvinner står sammen om å la alle de dyktige kvinnene komme ut i rampelyset og konkurrere på like vilkår. 

GRATULERER MED DAGEN ALLE KVINNER. JEG HEIER PÅ DERE

SVEIN HARALD RØINE

Les også Tving ungene opp om morgenen

Har du lest innlegget Sofie Elise er ikke problemet.?

 

www.sveinharaldroine.no

Følg meg på instagram

Følg meg på twitter @shrcoach

Slik blir vi kvitt Donald Trump


Kilde: Arbeidets Rett, "Over kappekoppen"

Denne er selvforklarende.

Lars Tollef Jordet, verksmester på Eiksenteret hos Tolga Bil kom med denne kommentaren til Arbeidets Rett

Dette må være en av årets kommentarer. Utrolig raust av Lars Tollef.

Måtte bare dele den med deg. Ukens store latterkule.

Svein Harald Røine

(som fortsatt humrer)

 

Les gjerne blogginnlegget: Tving ungene opp om morgenen (lest over 200 000 ganger)

Sofie Elise er ikke problemet

Gutter blir emosjonelt lobotomert

eller sjekk min hjemmeside: www.sveinharaldroine.com

​Instagram: sveinharaldroine

Twitter: @shrcoach

Har du ikke lest boken min? Ta kontakt på shr@alltidpositiv.no og bestill en signert utgave. (349,- + porto). Her kan du finne mer informasjon om boken MODIG som trykkes nå i 4. opplag.

 

Northug er ikke forbanna nok

Petter er ikke seg selv lenger. Han er dessverre tilbake til der han var etter OL. Han er ikke like troverdig i sin "bad boy" rolle. Spøkene hans faller ikke i like god jord. De syrlige kommentarene som har vært hans varemerke uteblir. Lekenheten er nesten borte. Han er på mange måter en mindre versjon av seg selv, både i og utenfor sporet. Det som er enda mer bekymringsfullt er at det virker ikke som om han leker på fritiden som han gjorde da han hadde sin bølgedal i sporet forrige gang. Den gangen datet han kjente damer og spilte masse poker. Han hadde det gøy og han hadde fortsatt masse gnist og sjarm. 

Når presterer Northug best?

Når han er forbanna.

når han er sulten

når han kan terge på seg konkurrentene fra øverst på pallen.

Ingen av disse forutsetningene er på plass idag.

COOP samarbeidet

Northug innledet samarbeidet med COOP og brøt ut av landslaget for å finne motivasjon. Det var starten på nedturen. Året etter presterte han ikke veldig bra i sporet. Gnisten var borte. Han virket ikke sulten. Han var ikke forbanna (som etter at han ikke ble tatt ut til OL første gangen) og manglende suksess gjorde at han ikke kunne terge konkurrentene der han stod øverst på pallen som kongen.

Fyllekjøringa til Northug reddet hans karriere skrev jeg etter hans comeback. Da alle hadde avskrevet ham etter et dårlig OL, så reddet fyllekjøringen hans karriere. Plutselig fikk han sulten tilbake. Han ble forbannet. Han kunne ikke ende sin karriere som løgner og fyllekjører.

Han ble VM konge, men etter det virker det som han er tilbake til samme sinnstilstand som før fyllekjøringa.

Hvis Northug ikke kvalifiserer til troppen til VM i Lahti, vil det være et enormt nederlag for ham, men også for hans heiagjeng, det norske folk. Vi vil gjerne fortsette å ha stor glede av ham, langrenns-sportens Robin Williams, med sin kvikke tunge og store humor.

Noe må få han forbannet

Jeg anbefaler ikke en ny fyllekjøring, men  ser ikke noen annen utvei enn at noen må få ham forbannet. På en eller annen måte må gnisten i ham tennes. Sulten må tennes og han må få lyst til å erte svenskene igjen.

En cocky Northug gjør hverdagen lysere.

Svein Harald Røine

 

Les gjerne blogginnlegget: Tving ungene opp om morgenen (lest over 200 000 ganger)

Sofie Elise er ikke problemet

Gutter blir emosjonelt lobotomert

eller sjekk min hjemmeside: www.sveinharaldroine.com

​Instagram: sveinharaldroine

Twitter: @shrcoach

Har du ikke lest boken min? Ta kontakt på shr@alltidpositiv.no og bestill en signert utgave. (349,- + porto). Her kan du finne mer informasjon om boken MODIG som trykkes nå i 4. opplag.

 

Trump er krystallklar i sitt budskap

Trump er krystallklar.
Skal en leder få store folkemasser med seg, må man ha en visjon og et slagord. Donald Trump har lykkes særdeles godt med "MAKE AMERICA GREAT AGAIN." Obama brukte ordet "CHANGE", og "YES WE CAN". John F. Kennedy brukte "A TIME FOR GREATNESS"
Trump har fulgt slagordet opp med enkle "one-liners" som at vi skal bygge en mur og at ingen muslimer slipper inn  og at mexicanerne sender ikke de beste de sender voldtektsforbrytere.  Dette er enkle budskap som går rett hjem hos dem som deler hans oppfatning.
 
Dette er budskap som appellerer til intuisjonen, og man forstår dem lett. Dette er også budskap som er lette å formidle. 
 
Refleksjon
Det interessante er når Donald Trump skal forsøke å reflektere eller komme med resonnementer på stående fot. Da virker han ikke like appellerende. Spesielt på dem som liker en litt mer intellektuell tilnærming til politikk.
Se video og god fornøyelse: 
 
Ja, hva er det han egentlig forsøker å si? Svaret får du kanskje her:

Litt gøy må vi jo ha det i hverdagen :-)

Svein Harald Røine

Les gjerne blogginnlegget: Tving ungene opp om morgenen (lest over 200 000 ganger)

Sofie Elise er ikke problemet

Gutter blir emosjonelt lobotomert

eller sjekk min hjemmeside: www.sveinharaldroine.com

​Instagram: sveinharaldroine

Twitter: @shrcoach

Har du ikke lest boken min? Ta kontakt på shr@alltidpositiv.no og bestill en signert utgave. (349,- + porto). Her kan du finne mer informasjon om boken MODIG som trykkes nå i 4. opplag.


 

Dere tar feil. Donald Trump lyver ikke.


Bilde: Privat

Da jeg var ferdig med mine siviløkonomstudier i Edinburgh i 1992, lå verden for mine føtter. Jeg var klar til å nå toppen. Jeg var klar til å bli administrerende direktør. 

Forventningene var høye, og ambisjonene var klare. Jeg regnet med å bli administrerende direktør i løpet av et par år. Jeg var full av selvtillit, og full av kunnskap og kompetanse.

10 år senere var jeg fortsatt ikke administrerende direktør. Målet mitt var ikke nådd. Men jeg hadde oppnådd noe annet, nemlig en unik innsikt.

Jo mer jeg lærte om næringslivet,  jo mindre klar følte jeg meg til å påta meg rollen som administrerende direktør. Jo mer jeg lærte jo mer ydmyk ble jeg for andres kompetanse.  Jo mer jeg lærte, jo mindre følte jeg at jeg kunne.  

Denne erfaringen virker det som at Donald Trump aldri har fått. 

(innlegg fortsetter under bildet)


De fleste oppfatter at Donald Trump kan veldig veldig lite om veldig mye. 

Det virker som at i egne øyne kan veldig mye om alt. Han hevder at han kan mer om det meste enn de fleste. Donald Trump bruker seg selv som sparringspartner. Han hevder at han er så smart, eller "har veldig bra hjerne", som han selv kaller det. Da får han de smarteste og beste svarene. 

Forskning viser at uvitenhet gjør mange skråsikre. Det kalles Dunning-Kruger effekten. Jo mindre vi kan, jo høyere roper vi. Komikeren George Burns sa følgende en gang: "Synd at de som vet hvordan landet vårt skal styres allerede er opptatt med å kjøre drosje og klippe hår". Her er kan du lese hva Dunning selv skriver om Donald Trump og Dunning- Kruger effekten. 

Hvis man ikke kan så mye om en sak, jo mer skråsikre er man. Forskning og erfaring viser også at jo mer du vet, jo flere gråfarger finnes det. Jo mer du vet, jo mindre svart/hvitt blir verden. Derfor er det veldig behagelig å ikke vite så mye, for da ser man alt så tydelig. 

Derfor er en bred utdannelse så viktig. Det begrenser eller forhindrer bl.a. radikalisering.

Fakta ødelegger for Trump.

Det virker som om Donald Trump er en enkel sjel, som ikke har trening i å håndtere en verden full av gråtoner. Derfor ødelegger fakta for Donald Trumps verdensbilde. Da blir alt mye vanskeligere og komplisert, og det klarer han ikke å håndtere. 

Det er lett å sitte igjen med et inntrykk av at alle som ser verden annerledes enn Donald Trump tar feil. Alle som påpeker at han ikke ser hele bildet lyver. Alle som forsøker å tilføre fakta, kompliserer verden for Donald Trump.

Vi mennesker er laget slik at når vi mister kontroll, forsøker vi å ta den tilbake på forskjellige måter. Mye tyder på at Donald Trump gjør det ved å forenkle. Han forenkler til det absurde, og står igjen med svart/hvitt, vinner/taper, venn/fiende.

Slik ser han verden

Donald Trump lyver derfor ikke. Han tror på det han sier. For utenforstående kan det virke som om han har så lite innsikt at han virkelig er overbevist om at det er riktig det han sier. Han er overbevist om at media lyver. Han er overbevist om at han kan knuse IS. Han er overbevist om at han kan skremme Kina i kne. Han er overbevist om at det er politikerne i USA som har tatt jobbene fra folk. Han ser ikke at topplederne og eierne av bedrifter som har årslønner i milliardklassen kan ha et stort ansvar. Han er overbevist om at Hillary Clinton var en skurk. 

I Donald Trump sin verden, har han alltid rett. Punktum.

Hvordan har det gått så galt?

Det meste kan kanskje tilskrives oppveksten og en snøball som begynte å rulle. I følge et NRK program om Donald Trump, var han så uregjerlig under oppveksten at han ble sendt på Military Academy for unge gutter da har var rundt 15 år. Faren klarte ikke lenger å holde styr på ham. I militæret var det kadaverdisiplin. Blant guttene var det enormt mye mobbing og en "survival of the fittest" filosofi. Den som overlevde i de sosiale strukturene var den sterkeste og den som klarte å holde folk nede og albuet seg frem. Donald stortrivdes vissnok i dette miljøet. 

Da Donald arvet faren, ville han opp og frem. Måten han gjorde det var å bølle seg frem. Han allierte seg med den beryktede advokaten Roy Cohn, som var en mester i å manipulere seg frem. Hvis du ønsket å skade motstanderen din, kontaktet du Cohn. Hans råd var krystallklare. Innrøm aldri, aldri, aldri feil. Skryt av deg selv. Ta igjen med alt du har. Donald Trump bruker uttrykket. "Slå tilbake 10 ganger hardere." Få fokus over på et annet tema. I den rekkefølgen. 

Donald Trump har bøllet seg frem. Han har en historikk for å aldri betale det han har avtalt. Han truer de som er uenige med at hvis de går til søksmål, så skal han sørge for at de aldri får jobb i New York eller USA igjen. Han har saksøkt veldig mange av de han har kommet i konflikt med. Donald Trump har aldri hørt om vinn-vinn situasjon. Donald Trump skal vinne for enhver pris.

"Det er ikke nok å vinne, de andre må tape." ser ut til å være hans motto.

Dette har vært Trump sin strategi siden starten, og den har fungert strålende. Det fungerte i næringslivet. Det har fungert i valgkampen. Vil det fungere i rollen som President?

Svakhet er uakseptabelt

I følge Kathrine Aspaas sier Brené Brown at den verste skamtriggeren for menn er å vise SVAKHET, og for Donald Trump virker det som om svakhet rett og slett er uakseptabelt. Svakhet eksisterer ikke som et adjektiv når det kommer til hans måte å se verden på.

"Vi ser ikke verden slik den er, vi ser verden slik vi er." pleier jeg å si i mine foredrag.

Donald Trump ser ikke verden slik den er, han ser den slik han er.

Donald Trump er ikke den første. Han er ikke den siste. Det finnes mange statsledere som går han en høy gang. Det som virkelig bekymrer, er at han er leder for USA, vår allierte, lederen for den frie verden. "En løs kanon på dekk" er ikke tilstrekkelig for å beskrive hans adferd.

Donald Trump skjønner ikke at han lyver.  Det er det som er skremmende

Svein Harald Røine

For de som lurer. Jeg nådde målet mitt om å bli toppleder. Det skjedde først etter at jeg forstod hvor mye jeg ikke kunne og hvor mye jeg trengte å lære. Jo mer jeg lærte, jo mindre følte jeg at jeg kunne. Jeg led av Dunning Kruger Effekten. Det var først da jeg forstod hvor viktig erfaring, kompetanse og ydmykhet var, at jeg ble aktuell for en topplederstilling.

Les gjerne blogginnlegget: Tving ungene opp om morgenen (lest over 200 000 ganger)

Sofie Elise er ikke problemet

Gutter blir emosjonelt lobotomert

eller sjekk min hjemmeside: www.sveinharaldroine.com

​Instagram: sveinharaldroine

Twitter: @shrcoach

Har du ikke lest boken min? Ta kontakt på shr@alltidpositiv.no og bestill en signert utgave. (349,- + porto). Her kan du finne mer informasjon om boken MODIG som trykkes nå i 4. opplag.

Er det bare psykopater som kommer til topps?

Republican presidential candidate Donald Trump delivers a speech during a campaign event, Saturday, Oct. 22, 2016, in Gettysburg, Pa. (AP Photo/ Evan Vucci)

"Hva er målet ditt?" spurte jeg en tidligere kollega.

"Jeg skal bli konsernsjef" svarte han raskt

"Hvorfor? Hva er drivkraften din?"

Svaret hans var absolutt ikke det jeg forventet.

"Jeg skal motbevise at man ikke må være psykopat for å komme til topps!"

Jeg begynte å le, men han var helt alvorlig.

"Jeg mener det. Jeg skal vise at det går an å være et normalt menneske med folkeskikk som når til topps."

Han ble konsernsjef.

Hva er en psykopat?

En psykopat har ofte overfladisk sjarm, lite medfølelse ovenfor andre, og kjenner i liten grad på anger eller skyldfølelse.

- Han/hun har gjerne et oppblåst selvbilde, samtidig som han lett vil føle seg krenket av andre. Han lyver mye, og har lett for å svikte andre, men tar ikke ansvar for egne handlinger, sier psykolog hos avdelingen for rus og avhengighet ved Vestre Viken, Susanne Kvam Katla til KK

Hun legger til at mange psykopater også har lite selvkontroll, er impulsive og har vansker med å sette langsiktige mål.

Lyder dette kjent? Man skulle nesten tro dette var en diagnose av den påtroppende presidenten i USA.

Spørsmålet gjenstår. Er det psykopatene som når toppen?

Ved første øyekast kan det virke som at det stemmer. Donald Trump passer strålende til beskrivelsen. Saddam Hussain, Hitler, Erdogan i Tyrkia, Gadaffi i Libya, Mugabe i Zimbabwe, Yanukovych i Ukraina. Kim Jong Un i Nord- Korea, Jammeh i Gambia.....ja listen er mye lenger.

Jeg blir kanskje arrestert av ekspertene når jeg kaller alle disse psykopater. Det er kanskje feil å kalle dem det. Kanskje det de har til felles er at de alle har en diagnose som gjør at de skiller seg ut fra resten. Du reagerte kanskje på at Putin ikke var nevnt. Det er fordi det spekuleres i om han har asbergers

Per- Andre Marum, Headhunter i Panamera har følgende tanker om ledere og psykopater. "Jeg vet om flere toppledere i Norge som tydelig har slike trekk. Eierne vet at det er stor omsetning på personalet, men velger å la lederne sitte fordi de produserer verdier for selskapet. De ser mellom fingrene med dette. Vi må huske på at alle ledere som tar makten i store selskaper er annerledes enn oss andre. De har noe som vi ikke har. For oss gjelder det å finne ut hvorfor de har det lille eller store ekstra, og hva det er som driver dem, for eksempel makt, anerkjennelse eller en sykelig oppmerksomhetstrang. 

Må vi skrive om lærebøkene?

Trenger du å fremdyrke dine psykopatiske og narcissistiske trekk for å nå til topps? Kanskje er svaret: "Man må ikke, men det hjelper,"?

I politikken vil nok et betydelig snev av narsissisme og kanskje psykopatiske trekk, der man har svært stor tro på egne evner være et stor pluss, men ikke alltid. 

Mandela og Ghandi nådde toppen uten å kunne beskrives som psykopater? Obama kan vel heller ikke kalles en psykopat. 

Jeg tror likevel vi bør skrive om ledelseslitteraturen.  Som lederutvikler har jeg sett at medarbeidere skaper mest og arbeider best under ledere som er visjonære, setter tydelige mål, har gjennomføringskraft, er gode til å kommunisere, gir ansvar og bygger tillit begge veier, er omsorgsfulle, inkluderende, bryr seg om sine medarbeidere og gir ros. 

Det kan derimot virke som om dette ikke er veien hvis målet er at DU ønsker å nå toppen

Vil du til topps, må du være original.

Vil du komme helt til toppen i næringslivet eller politikken idag, må du være original. Hvis det går 12 av deg på dusinet, så vil du aldri nå frem. Er du en kopi eller kloning av sidemannen, så er det den beste kamuflasjen du kan ha. Da vil ingen se deg.

Ingen skal komme å fortelle oss at Donald Trump er en kloning? Det var heller ikke Mandela, Obama eller Ghandi. Alle hadde en "it-faktor", noe originalt ved seg som gjorde at de stod frem. Mandela med sin tilgivende og karismatiske fremtoning, Obama med sine talegaver, i tillegg til at han var svart. Ghandi med sin "stil" og ikke voldelig tilnærming. Donald Trump med sine hårreisende uttalelser, hårreisende hårsveis og hårreisende adferd.

Hans måte å takle kritiske spørsmål kan det skrives nye lærebøker om. Først så avviser han kontant en påstand som løgn. Deretter går han elegant over i uendelig selvskryt, krydret med enkle adjektiv. Kronen på verket er å snakke nedsettende om en eller flere motstandere. Han avslutter med å skifte tema, enten det er Mexico, innvandrere, IS, eller økonomi som mye viktigere saker å snakke om. 

Man kan spekulere i om manglende originalitet var banen til Hillary Clinton. Det var ikke nok å være kvinne for Hillary Clinton, fordi hun hadde veldig lite annet som gjorde henne ORIGINAL. Selv om det kun var sleivspark fra Trump, er det nok mer sannhet i hans ord om at hadde hun ikke vært kvinne, hadde hun ikke kommet så langt. Hillary var ingen god taler og hadde lite karisma. Hun var en tøff dame, men hadde ikke noe annet som gjorde henne tilstrekkelig original.  

Lærebøkene bør derfor skrives om. Uansett hvilke område du vil til topps i, så må du skille deg ut. Sørg for å være original. Ha din egen stil. 

Kompetanse er ikke lenger viktigste virkemiddel for å nå til topps. Sosiale mediers inntog de siste 10 årene har gjort dette til et absoultt krav. Se bare på Kardashians.

De som kommer til topps er originale. 

og det bekymrer.

Jeg jobbet med reklamebransjen i mange år. Der hadde de et uttrykk. "If you don't have anything to say, sing it."

Det er nettopp det Donald Trump gjør. Han har så lite kunnskap om det han twitrer om, at han bruker sensasjon som virkemiddel for å bli hørt. Det funker som fillern, gjør ham original og til President.

PS.: Innsettelsestalen var en skam. Den var splittende, ikke samlende. Det er OK å ha forskjellige ideologiske ståsteder, men Donald spyttet på de som hadde gjort sitt ytterste for å håndtere kriger, finanskriser, terror og forskjeller i samfunnet. Verden er ikke svart/hvit. Den består at dilemmaer, og svært mange gråfarger. Det var en meget usympatisk tale fra en meget usympatisk president. Trist, men forventet, og helt i tråd med diagnosen av en psykopat. Han var i så måte veldig forutsigbar. 

Svein Harald Røine

 

Les gjerne blogginnlegget: Tving ungene opp om morgenen (lest over 180 000 ganger)

Sofie Elise er ikke problemet

Gutter blir emosjonelt lobotomert

eller sjekk min hjemmeside: www.sveinharaldroine.com

​Instagram: sveinharaldroine

Twitter: @shrcoach

Har du ikke lest boken min? Ta kontakt på shr@alltidpositiv.no og bestill en signert utgave. Her kan du finne mer informasjon om boken MODIG som trykkes nå i 4. opplag.

 

 

 

hits