Er det bare psykopater som kommer til topps?

Republican presidential candidate Donald Trump delivers a speech during a campaign event, Saturday, Oct. 22, 2016, in Gettysburg, Pa. (AP Photo/ Evan Vucci)

"Hva er målet ditt?" spurte jeg en tidligere kollega.

"Jeg skal bli konsernsjef" svarte han raskt

"Hvorfor? Hva er drivkraften din?"

Svaret hans var absolutt ikke det jeg forventet.

"Jeg skal motbevise at man ikke må være psykopat for å komme til topps!"

Jeg begynte å le, men han var helt alvorlig.

"Jeg mener det. Jeg skal vise at det går an å være et normalt menneske med folkeskikk som når til topps."

Han ble konsernsjef.

Hva er en psykopat?

En psykopat har ofte overfladisk sjarm, lite medfølelse ovenfor andre, og kjenner i liten grad på anger eller skyldfølelse.

- Han/hun har gjerne et oppblåst selvbilde, samtidig som han lett vil føle seg krenket av andre. Han lyver mye, og har lett for å svikte andre, men tar ikke ansvar for egne handlinger, sier psykolog hos avdelingen for rus og avhengighet ved Vestre Viken, Susanne Kvam Katla til KK

Hun legger til at mange psykopater også har lite selvkontroll, er impulsive og har vansker med å sette langsiktige mål.

Lyder dette kjent? Man skulle nesten tro dette var en diagnose av den påtroppende presidenten i USA.

Spørsmålet gjenstår. Er det psykopatene som når toppen?

Ved første øyekast kan det virke som at det stemmer. Donald Trump passer strålende til beskrivelsen. Saddam Hussain, Hitler, Erdogan i Tyrkia, Gadaffi i Libya, Mugabe i Zimbabwe, Yanukovych i Ukraina. Kim Jong Un i Nord- Korea, Jammeh i Gambia.....ja listen er mye lenger.

Jeg blir kanskje arrestert av ekspertene når jeg kaller alle disse psykopater. Det er kanskje feil å kalle dem det. Kanskje det de har til felles er at de alle har en diagnose som gjør at de skiller seg ut fra resten. Du reagerte kanskje på at Putin ikke var nevnt. Det er fordi det spekuleres i om han har asbergers

Per- Andre Marum, Headhunter i Panamera har følgende tanker om ledere og psykopater. "Jeg vet om flere toppledere i Norge som tydelig har slike trekk. Eierne vet at det er stor omsetning på personalet, men velger å la lederne sitte fordi de produserer verdier for selskapet. De ser mellom fingrene med dette. Vi må huske på at alle ledere som tar makten i store selskaper er annerledes enn oss andre. De har noe som vi ikke har. For oss gjelder det å finne ut hvorfor de har det lille eller store ekstra, og hva det er som driver dem, for eksempel makt, anerkjennelse eller en sykelig oppmerksomhetstrang. 

Må vi skrive om lærebøkene?

Trenger du å fremdyrke dine psykopatiske og narcissistiske trekk for å nå til topps? Kanskje er svaret: "Man må ikke, men det hjelper,"?

I politikken vil nok et betydelig snev av narsissisme og kanskje psykopatiske trekk, der man har svært stor tro på egne evner være et stor pluss, men ikke alltid. 

Mandela og Ghandi nådde toppen uten å kunne beskrives som psykopater? Obama kan vel heller ikke kalles en psykopat. 

Jeg tror likevel vi bør skrive om ledelseslitteraturen.  Som lederutvikler har jeg sett at medarbeidere skaper mest og arbeider best under ledere som er visjonære, setter tydelige mål, har gjennomføringskraft, er gode til å kommunisere, gir ansvar og bygger tillit begge veier, er omsorgsfulle, inkluderende, bryr seg om sine medarbeidere og gir ros. 

Det kan derimot virke som om dette ikke er veien hvis målet er at DU ønsker å nå toppen

Vil du til topps, må du være original.

Vil du komme helt til toppen i næringslivet eller politikken idag, må du være original. Hvis det går 12 av deg på dusinet, så vil du aldri nå frem. Er du en kopi eller kloning av sidemannen, så er det den beste kamuflasjen du kan ha. Da vil ingen se deg.

Ingen skal komme å fortelle oss at Donald Trump er en kloning? Det var heller ikke Mandela, Obama eller Ghandi. Alle hadde en "it-faktor", noe originalt ved seg som gjorde at de stod frem. Mandela med sin tilgivende og karismatiske fremtoning, Obama med sine talegaver, i tillegg til at han var svart. Ghandi med sin "stil" og ikke voldelig tilnærming. Donald Trump med sine hårreisende uttalelser, hårreisende hårsveis og hårreisende adferd.

Hans måte å takle kritiske spørsmål kan det skrives nye lærebøker om. Først så avviser han kontant en påstand som løgn. Deretter går han elegant over i uendelig selvskryt, krydret med enkle adjektiv. Kronen på verket er å snakke nedsettende om en eller flere motstandere. Han avslutter med å skifte tema, enten det er Mexico, innvandrere, IS, eller økonomi som mye viktigere saker å snakke om. 

Man kan spekulere i om manglende originalitet var banen til Hillary Clinton. Det var ikke nok å være kvinne for Hillary Clinton, fordi hun hadde veldig lite annet som gjorde henne ORIGINAL. Selv om det kun var sleivspark fra Trump, er det nok mer sannhet i hans ord om at hadde hun ikke vært kvinne, hadde hun ikke kommet så langt. Hillary var ingen god taler og hadde lite karisma. Hun var en tøff dame, men hadde ikke noe annet som gjorde henne tilstrekkelig original.  

Lærebøkene bør derfor skrives om. Uansett hvilke område du vil til topps i, så må du skille deg ut. Sørg for å være original. Ha din egen stil. 

Kompetanse er ikke lenger viktigste virkemiddel for å nå til topps. Sosiale mediers inntog de siste 10 årene har gjort dette til et absoultt krav. Se bare på Kardashians.

De som kommer til topps er originale. 

og det bekymrer.

Jeg jobbet med reklamebransjen i mange år. Der hadde de et uttrykk. "If you don't have anything to say, sing it."

Det er nettopp det Donald Trump gjør. Han har så lite kunnskap om det han twitrer om, at han bruker sensasjon som virkemiddel for å bli hørt. Det funker som fillern, gjør ham original og til President.

PS.: Innsettelsestalen var en skam. Den var splittende, ikke samlende. Det er OK å ha forskjellige ideologiske ståsteder, men Donald spyttet på de som hadde gjort sitt ytterste for å håndtere kriger, finanskriser, terror og forskjeller i samfunnet. Verden er ikke svart/hvit. Den består at dilemmaer, og svært mange gråfarger. Det var en meget usympatisk tale fra en meget usympatisk president. Trist, men forventet, og helt i tråd med diagnosen av en psykopat. Han var i så måte veldig forutsigbar. 

Svein Harald Røine

 

Les gjerne blogginnlegget: Tving ungene opp om morgenen (lest over 180 000 ganger)

Sofie Elise er ikke problemet

Gutter blir emosjonelt lobotomert

eller sjekk min hjemmeside: www.sveinharaldroine.com

​Instagram: sveinharaldroine

Twitter: @shrcoach

Har du ikke lest boken min? Ta kontakt på shr@alltidpositiv.no og bestill en signert utgave. Her kan du finne mer informasjon om boken MODIG som trykkes nå i 4. opplag.

 

 

 

Alle som støtter Trump er bøller



Liker du Trump? Da er du høyst sannsynlig en SKAP - BØLLE
 

Har du barn? Se for deg datteren din, kanskje hun heter Stina, eller sønnen din, Mads. I klassen har de en gutt. En gutt de begge frykter. Idet gutten ser datteren din sier han."Hvordan går det Svake Stina. Du har ingen naturlige talenter du Svake Stina. Hjernekapasiteten din er overvurdert. Du er en stor skam Svake Stina. Det er ikke rart du ikke har noen venner."

Så snur han seg til sønnen din Mads som er i ferd med å komme til unnsetning og sier; "Nei, er det ikke Sladre Mads. Du er en patologisk løgner. Du er hjernevasket. Du er en stor skam Sladre Mads. Du er en patetisk løgner. Du er svak og ineffektiv. Du er ikke til å stole på. Ikke stol på Sladre Mads dere. Han er en kjeltring. En skurk, Den mest korrupte personen jeg vet om."

Ville du likt det? 

Nei, regnet med det.

Hvis du likte det, så er du ikke lenger en skap- bølle. Da er du en riktig bølle. Akkurat som Donald Trump. Alle utsagnene over er det Donald Trump som har ytret. Dette er bare en dråpe i havet av fornærmelser han har kommet med. Han har jo prestert å si "Du kunne se at det kom blod ut av øynene hennes. Blod kom ut av hennes «wherever». Han kalte  Arianna Huffington som startet Huffington Post «uattraktiv både på innsiden og utsiden».  TV-profilen Rosie O Donnell har fått gjennomgå. Han har kalt henne for «et dyr» og en «ekstremt uattraktiv person». Han mobber handicappede, kvinner, muslimer, mexicanere, innvandrere, svarte og menneskerettsforkjempere. De er overvurdert, mordere, overgripere. Hans kontroversielle uttalelser gjør at han kommer på kanten med NATO, Kina, Tyskland, EU og mange andre land. Det eneste landet han er positiv til er Russland. De ba han om hjelp til å hacke Hillary Clintons e-mail.

Her kan du se mange av de han har vært en bølle mot og har fornærmet. Utfordringen er at det er vanskelig å oppdatere listen fort nok. 

Donald Trump har perfeksjonert mobbing. Dette er ikke noe han har funnet på i det siste. Årelang praktisering ligger bak. Donald Trump har en bølleoppførsel verden ikke har sett maken til. Han er summen av alle bøllene vi møtte gjennom oppveksten. Ikke nok med det. Han har funnet seg en posisjon hvor han kan bølle i stor skala. Skalafordeler i BØLLING. 

Hvor stort medansvar har du når du ser på og aksepterer mobbing?

Hvis du liker Donald Trump, så er du høyst sannsynlig en skap- Bølle. Da er du skyldig "by association" som de sier på engelsk. Ved å akseptere Donald Trump sin oppførsel, har du et medansvar for at dine barn og andres barn blir mobbet. Du er skyld i å ikke ta avstand fra en person som skal være et forbilde for folk over hele verden, men som misbruker den makten til å MOBBE. Du er skyldig i å ikke ta avstand fra en mann som legitimerer det å mobbe. En mann som gjør dette så ofte at vi til slutt ikke lenger sjokkeres.

Stopp aldri å la deg sjokkere

Så lenge du sjokkeres av Donald Trump sin oppførsel, så er det bra. La deg sjokkere. Hver eneste gang. Det er sunt. Det er sunne reaksjoner på en slik hårreisende adferd. Den dagen du slutter å sjokkeres og mister denne følelsen, da blir du følelsesmessig lobotomert. Da blir du en skap- bølle. Da blir du en del av problemet.

Du har makt til å motarbeide bølling og mobbing.

Du og jeg har en plikt til i å bruke den makten vi har, uansett hvor liten den måtte være. Hvis du ønsker at barna skal vokse opp med god selvfølelse og selvtillig må vi hele tiden bruke denne makten til å fortelle at Donald Trump sin oppførsel er sjokkerende og uakseptabel. Hver gang. Hver eneste gang. 

Samtidig må vi gjøre som lærer Bjørndal i Lærer Bjørndals metode. Vi må ansvarliggjøre alle andre rundt oss. De som har makt. De som er populære. De som kan påvirke, slik at Donald Trump for alltid vil møte enorm motstand når han forsøker å forsøple menneskers sinn sin mobbing og bøllete oppførsel.

På seg selv kjenner man andre

Donald Trump kjenner bare ett menneske, og det er seg selv. På seg selv kjenner man andre. Når han beskriver andre, beskriver han egentlig seg selv. 

Her  og her har du ham. Den nye presidenten i USA. 

La oss stoppe denne mentale forsøplingen sammen.

 

Svein Harald Røine

Les gjerne blogginnlegget: Tving ungene opp om morgenen (lest over 180 000 ganger)

Sofie Elise er ikke problemet

Gutter blir emosjonelt lobotomert

eller sjekk min hjemmeside: www.sveinharaldroine.com

​Instagram: sveinharaldroine

Twitter: @shrcoach

Har du ikke lest boken min? Ta kontakt på shr@alltidpositiv.no og bestill en signert utgave. Her kan du finne mer informasjon om boken MODIG som trykkes nå i 4. opplag.

 

 

 

 

Jeg er hekta på Trump

Republican presidential candidate Donald Trump delivers a speech during a campaign event, Saturday, Oct. 22, 2016, in Gettysburg, Pa. (AP Photo/ Evan Vucci)

Det første jeg sjekker om morgenen er nyheter om Trump. Huffington Post, New York Times. VG, Dagbladet, Aftenposten, Nrk, TV2 og Nettavisen skummes for nye skandaler om USAs neste president.

Hvem har han angrepet nå? Hvem har han tweetet dritt om? Hvilke skandalenyheter kommer fra han. Hvilke beslutninger har han endret i løpet av natten? Hvem kaller han løgner? Hvem hisser han på seg? Hvilke journalister eller mediehus får gjennomgå? Hvem har fått kallenavn? Hvem har tatt til motmæle?

Jeg må innrømme at jeg ruser meg på Trump. Jeg har blitt helt avhengig, og jeg HATER DET!!!!!!!!!

Virkeligheten overgår fantasien

Min favorittserie på Netflix var House of Cards. En avhengighetsskapende serie med et plott som tar pusten fra en. De har klart kunststykket å tegne hovedkarakteren slik at man får et elsk/hat forhold til en maktsyk person som ikke skyr noen midler for å bli president.

Det sies at virkeligheten overgår fantasien og det er vi i ferd med å oppleve nå.  House of Cards når ikke virkeligheten til anklene en gang! Foran en hel verden utfolder det seg nå en virkelighet som ikke en eneste filmskaper kunne klart å finne opp, selv i den sterkeste amfetaminrusen.  Virkeligheten går fiksjonen en høy gang. Verden over får et avhengighetsforhold til en person vi misliker helt inn til benet.

Hvorfor skremmer det meg?

Det vi er vitne til er verdenshistorie og noe vi aldri har vært vitne til tidligere.  Verdens viktigste stilling blir besatt av en narsissistisk mann med manglende impulskontroll og som har så dårlig selvfølelse at han må tråkke på alle andre for at han selv skal stå igjen som vinner. Han blåser ut andres flammer for at han selv skal skinne.

Hans lave selvfølelse gjør at han omgir seg med gullforgylte løveføtter, barbiedukker av noen kvinner og ja- mennesker som ikke sier imot ham for å fremstå vellykket. Donald Trump er definisjonen på "fake it till you make it." .

Han har aldri vært opptatt av fakta. Selv om han taper, så erklærer han at han har vunnet. Dette lærte han av Roy Cohn, som var med på heksejakten etter kommunister sammen med McCharty. Han lærte Donald Trump at man aldri, aldri, aldri skal innrømme nederlag. Derfor innrømmer han aldri at han tar feil. Hvis noe går imot ham, så er det aldri hans feil. Han skylder på alle rundt seg. Han tar aldri selvkritikk.

Han ber aldri om unnskyldning. Han angriper i stedet. Hvis Donald Trump blir angrepet, slår han tilbake med alt han har. Donald ser på mennesker som kritiserer ham som forrædere. Et vanlig utsagn fra ham er "hold kjeft, ellers så får du aldri mer jobb i denne bransjen igjen."

Evnen til å be om unnskyldning er menneskenes viktigste virkemiddel for å kunne leve fredelig sammen på denne kloden. Donald Trump forstår ikke det konseptet. Han forstår bare grådighet. Donald Trump er en omvendt Robin Hood. Han tar fra de svake og gir til de sterke og rike (les: seg selv.). 

Hans kvinnesyn tilhører steinalderen og berører kvinner på deres private steder uten deres samtykke. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det er overgrep.

Sannheten betyr ingenting for ham. Hvis du sier ting ofte nok, så blir det sant, er hans mantra.

Det aller mest skremmende er at hans fremste drivkraft er hevn. Han er sykelig opptatt av å hevne seg i følge mennesker som har jobbet med ham. 
 

Hvorfor fascineres jeg av Trump?

Det er som å sitte på første rad på sirkus. Donald Trump er som en trapésartist uten sikkerhetsnett. Hver gang han sier noe, holder man pusten. Hvilken hårreisende uttalelse kommer han med nå? Overlever han dette?

Jeg fascineres av skandalene, den ekstreme adferden, de syke tweetene, teflonhuden og de hårreisende personangrepene. Det er større underholdningsverdi av å se og lese om ham, enn det meste som presenteres gjennom media. 

Helt til jeg husker at det IKKE er underholdning. Det er EKTE. Jeg må klype meg selv i armen. Det er faktisk VERDENS VIKTIGSTE STILLING som besettes av av et bøllete barn i voksenkropp med manglende impulskontroll. Hvordan er det mulig?

Det er naturlig å tiltrekkes av Trump. 

Vi mennesker blir tiltrukket av negative nyheter. Negative nyheter selger mye bedre enn positive nyheter (med unntak av når værmeldingen melder sol). Dette skyldes at vi mennesker gjennom evolusjonen har funnet ut at det er store fordeler å prioritere negativ informasjon, fordi den potensielle kostnaden ved å ignorere negativ informasjon er betydelig større enn de potensielle fordelene ved å fokusere på positiv informasjon. (som sagt, med unntak av godværsmeldinger). Hjernen er derfor predisponert mot å fokusere på negativ informasjon. Det kan være forklaringen på at jeg er hekta på Trump. Han er farlig med sin manglende impulskontroll, og derfor vil jeg gjerne følge med slik at jeg kan ta mine forholdsregler. (Dette tenker jeg ikke bevisst, men underbevisstheten jobber på spreng.) 

Ikke siden krigen har vel et statsoverhode fra et vennligsinnet land skapt mer frykt en Trump. 

Trump er en dinosaur.

Hver eneste dag forteller jeg mine barn at de skal være snille. Jeg forteller at de skal bry seg om andre. De skal opptre høflig. De skal ikke gi kallenavn. De skal ikke slå tilbake, men vende det andre kinnet til. Jeg forteller dem at de skal stille seg undrende til mennesker som oppfører seg uhøflig, annerledes, er slemme eller mobber. 

"Ta ikke igjen. Hev deg over det. Vis at du har mer vett og fornuft enn dem." sier jeg til barna når de ønsker å ta igjen. "I stedet for å gå i strupen på dem, forsøk å forstå dem. Ikke unnskylde dem, men forstå dem, slik at du ikke blir som dem."

Jorden har kanskje aldri vært fredeligere. Det skyldes bl.a. noen uskrevne og skrevne regler for hvordan vi skal behandle og oppføre oss overfor andre mennesker. Det skyldes at vi skal be om unnskyldning når vi har gjort noe galt. Vi lærer å tilgi. Vi lærer å snakke pent til andre mennesker. Vi lærer å dele på godene. Vi lærer å leve fredelig i sameksistens. Vi lærer å ikke stjele, lyve og være voldelige. Vi lærer å respektere andres eiendom.

Donald Trump gjør nøyaktig det motsatte. Det er som om han forsatt lever i steinalderen.

Donald er en tsunami.

Donald Trump er en tsunami som vi ikke kan stoppe. Hvorfor? Fordi pressen elsker og er avhengig av Donald fordi han skaper frykt. Frykt selger. Pressen er også hekta på Trump. Ikke nok med det. Donald skaper overskrifter. Han øker lesertallene. Pressen har alt å tjene på at Trump fortsetter å skaper overskrifter. Derfor kommer vi ikke til å klare å stoppe ham med mindre han faller for eget grep. Dessverre er det for mange som tjener på Trump som president til at det kommer til å skje.

Avmaktsfølelse og følelsen av håpløshet er den største trusselen

Hva gjør vi nå da? Er vi uten håp? Noen sier vi skal spenne fast sikkerhetsbeltet og håpe på det beste de neste 4 årene. Er det eneste utvei?

Nei. Absolutt ikke. Vi kan ikke akseptere at det eneste vi kan gjøre er å holde oss fast. Vi må være en motvekt.

Trump sin adferd gjør at folk stiller spørsmål ved normal folkeskikk. Vi ser allerede politikere i Norge, som Frp's Leirstein og Carl I Hagen som støtter Donald Trump og forsøker å avdramatisere hans manglende folkeskikk. Tentaklene til Donald er allerede i ferd med å snike seg inn i det norske politiske miljøet, samtidig som nett-trollene heier i kulissene. 

Selv i Norge må vi mobilisere de gode kreftene mot denne adferden. Avmaktsfølelse og håpløshet er den største trusselen. Derfor må vi engasjere oss der vi kan.

La oss støtte alle de gruppene i samfunnet som Donald Trump angriper; Kvinner, innvandrere, asylsøkere, muslimer,  LGBT, handicappede, osv. La oss stå samlet mot hatet, intoleransen, hevnere og overgripere. 

Sist men ikke minst. Sørg for at Donald Trump sin adferd IKKE blir den nye normalen. Sørg for at vi ikke blir så vant til hans måte å omtale andre mennesker på, at vi til slutt aksepterer det som normalt. Da har menneskeheten tapt mye av sin sjel. 

Blir Donald Trump verdens undergang eller får denne thrilleren en overraskende vending?

Den som lever får se.

Svein Harald Røine

Les gjerne blogginnlegget: Tving ungene opp om morgenen (lest over 180 000 ganger)

Sofie Elise er ikke problemet

Gutter blir emosjonelt lobotomert

eller sjekk min hjemmeside: www.sveinharaldroine.com

​Instagram: sveinharaldroine

Twitter: @shrcoach

Har du ikke lest boken min? Ta kontakt på shr@alltidpositiv.no og bestill en signert utgave. Her kan du finne mer informasjon om boken MODIG som trykkes nå i 4. opplag.

 

 

 

 

 

Disse barna har ingen sjanse?


Foto: Pexels (free use)
 

"Hei, jeg vil takke deg for innlegget (om å tvinge ungene til å stå opp om morgenen). Den traff rett hjem. Hvorfor lærer vi ikke sånt i skolen? Hvis man ikke kommer fra noen trygg og god familie får man det heller ikke innbakt."

Denne kom i innboksen min igår, og spørsmålet er en tankevekker.

Vi tar for gitt at barn og unge rundt oss får god oppdragelse, innsikt og lærer det de trenger for å mestre livet, men så viser det seg at det absolutt ikke stemmer for en stor del av befolkningen.

Hva skal barn som kommer fra et dysfunksjonelt hjem gjøre? Hvem kan lære dem helt nødvendig livslærdom? 

 

Det viktigste valget vi gjør i livet er valg av foreldre

For ett ett år siden stod jeg på scenen og holdt et foredrag om mot. I løpet av foredraget diskuterte jeg hvor viktig foreldrene er for barnas oppvekst og hvilken livskvalitet barna vil få som voksne. Jeg avsluttet med å si følgende: "Det viktigste valget vi gjør i livet er valg av foreldre. Har du valgt feil, har du alle odds imot deg."

Det kunne selvsagt oppfattes som veldig provoserende og en svært sterk påstand, og for å ta brodden av det, la jeg til  "Dessverre får vi ikke valgt våre foreldre. Det vi derimot får gjort noe med, er å sørge for at våre barn har valgt rett."

Etter foredraget kom det en ung dame opp til meg og fortalte at hun ble veldig lei seg da jeg sa dette. Hun hadde nemlig veldig dårlige oppvekstvilkår, og dette vekte gamle og vonde minner for henne. 

"Unnskyld" sa jeg. "Det var ikke meningen å støte noen. Hensikten min var egentlig å oppfordre foreldre til å gjøre det som står i deres makt for å gi barna de beste forutsetninger for å lykkes i livet."

Hun aksepterte unnskyldningen, og vi hadde en fin samtale videre.

"Går det bra med deg i ditt liv?" spurte jeg.

"Ja." svarte hun og smilte. "Jeg hadde noen gode lærere, som klarte å gi meg den støtten jeg trengte for å komme meg gjennom skolen og inn på rett vei i livet. Jeg er evig takknemmlig for det de gjorde for meg."

"Så fantastisk. Det gleder meg å høre. Jeg har hørt mange historier om enkeltstående lærere som hjelper elevene sine langt ut over det som er forventet av en lærer, når barna ikke har den nødvendige støtten og tryggheten hjemme. Lærerne kan gjøre all forskjell.

"De gjorde det for meg."

"Takk for at du kom og fortalte meg det." svarte jeg.

Tvillingguttene

Det går en historie om tvillinggutter som hadde en alkoholisert og voldelig far. Den ene gutten vokste opp og ble helt lik sin far. Alkoholisert og voldelig. Den andre gutten vokste opp og fikk seg en familie, en god jobb og han rørte aldri alkohol. Begge mennene ble intervjuet og spurt om hvorfor de hadde blitt som de hadde blitt.

Begge guttene svarte nøyaktig det samme: "Hvordan var det mulig å bli noe annet, men en slik far."

Samme far, forskjellig tolkning eller valg.

Vi har alle et valg, men først må noen hjelpe oss å se at vi har valgmuligheten. Normalt er det foreldrene som sørger for det, men for alt for mange glipper det selv i nærmeste familie. Det å få hjelp til å sette ting i perspektiv er avgjørende. Derfor er skolen så viktig. Skolen kan være redningen for barn. Skolen kan i mange tilfeller være det eneste sikkerhetsnettet som sørger for at barn som normalt vil falle utenfor, i stedet faller innenfor.

Det dreier seg faktisk ofte om én enkelt lærer. 

En nær bekjent av meg som har jobbet som lærer i hele livet, fortalte at hun hadde en gutt i klassen som vokste opp under svært vanskelige familieforhold. "Jeg kan nesten alltid se hvilke barn som har alle odds imot seg og som sannsynligvis ikke kommer til å klare seg i livet. Det er nok å møte foreldrene" sa hun. Denne gutten var en av disse.  Hun tok han under sine vinger på barneskolen, og han blomstret. Han gikk fra å være en gutt uten selvfølelse og selvtillit, til å bli en gutt som fulgte med og jobbet flittig på skolen. Dessverre endte historien trist.  Da han kom på ungdomsskolen var det ingen som fulgte han opp. Sakte men sikkert falt han tilbake, utenfor. Han levde et liv som ingen barn eller voksne fortjener å leve. 

Har barna egentlig en sjanse hvis de kommer fra dårlige kår? Ja. Alle har en sjanse, men oddsene er dårlige og de er avhengig av hjelp. Fra skole. Fra helse- og omsorgstjenesten osv.

Den store gleden er nå at Regjeringen har satt livsmestring på agendaen på skolen. Mitt håp er at dette ikke er noe som blir opp til hver enkelt lærer, men at det settes av dedikert tid til diskusjon, refleksjon og læring om det å mestre livet. Ja, kanskje noe så enkelt som hvor viktig det er å komme seg opp om morgenen. 

Jeg tør fortsatt påstå, enda så vondt det kan høres, at 

Det viktigste valget vi gjør i livet er valg av foreldre. Sørg for at dine barn har valgt rett.

Svein Harald Røine

 

Les gjerne blogginnlegget: Tving ungene opp om morgenen (lest over 130 000 ganger)

eller: Sofie Elise er ikke problemet

eEller Gutter blir emosjonelt lobotomert

eller sjekk min hjemmeside: www.sveinharaldroine.com

​Instagram: sveinharaldroine

Twitter: @shrcoach

Har du ikke lest boken min? Ta kontakt på shr@alltidpositiv.no og bestill en signert utgave. Her kan du finne mer informasjon om boken MODIG som trykkes nå i 4. opplag.

 

 

Alle nordmenn blir automatisk organdonorer

Legen kommer inn på venterommet. Kroppsspråket er ikke til å ta feil av. Før han får ytret et ord, begynner jeg å gråte. Kona mi som hadde reist seg opp i spenning knekker sammen som et korthus. Vi skjønner budskapet.

"Vi fikk ingen donor, og nå er det for sent. Dere må gå og ta farvel med barnet deres."

Jeg bråvåkner. Jeg kjenner at jeg har vondt helt inn i sjelen. Dyna er helt våt av svette. 

"Det var bare en drøm" tenkte jeg, puster lettet ut og kjenner at jeg slapper av igjen. "Det var bare en drøm."

Tanken på at jeg skulle miste et av barna mine fordi det ikke finnes en organdonor står for meg som et mareritt. Legevitenskapen har kommet så langt, at svært mange kan reddes hvis de får nye organer. Dessverre har det aldri vært så få som har vært villige til å donere organer som i år i følge Sunnmørsposten33 prosent av kvalifiserte organdonorer eller deres pårørende nei til organdonasjon. Det er den høyeste nei-andelen siden man begynte å føre statistikk i 2006 , skriver NTB. 26 pasienter døde på norske sykehus de ni første månedene i fjor, i påvente av transplantasjon. Det er rett og slett forferdelig.

(fortsetter under bildet)



La oss følge Frankrike, Spania og Østerrike

Jeg oppfordrer politikerne i Norge å gjøre som de gjorde i Frankrike. De fulgte Spania og Østerrike og har innført en lov fra 1. januar der man automatisk har gitt samtykke til organdonasjon med mindre man reserverer seg i forkant. Innfører man det, betyr det at alle i Norge vil være organdonorer, med mindre de aktivt reserverer seg fra å være organdonorer.

La oss håpe at regjeringen har mot nok til å innføre en hastelov, slik at vi ikke flere pårørende må begrave sine kjære fordi ingen vil donere bort sine organer.

Sjekk videoen her

I mellomtiden kan du bli organdonor ved å gå inn på denne linken

Tenk på det. Uansett hvordan du levde ditt liv, kan det siste du gjør i livet ditt være å redde et liv!

NB!!! Del denne med så mange som mulig, så kan vi kanskje sammen bidra til å redde liv

 

Svein Harald Røine

...når det Røiner på

 

Les gjerne blogginnlegget: Tving ungene opp om morgenen (lest over 130 000 ganger)

eller: Sofie Elise er ikke problemet

eEller Gutter blir emosjonelt lobotomert

eller sjekk min hjemmeside: www.sveinharaldroine.com

​Instagram: sveinharaldroine

Twitter: @shrcoach

Har du ikke lest boken min? Ta kontakt på shr@alltidpositiv.no og bestill en signert utgave. Her kan du finne mer informasjon om boken MODIG som trykkes nå i 4. opplag.

Aldri mer en dårlig sjef


"Sjefen fra helvete" Foto: NITO

"Sjefen min var en dust så jeg sluttet. En skikkelig sjef fra helvete." 

Vennen min hadde nettopp sagt opp i ren frustrasjon på grunn av sjefen sin. Vi satt med en pils i handa og han fikk utløp for sin frustrasjon. Det var ikke første gangen jeg hadde hørt at sjefen hans var en dust. Han hadde faktisk brukt verre ord en det tidligere. Sjefen ga aldri ros, var humørsyk, lyttet ikke til innspill og var ikke ærlig.

"Nå skal du på jobbjakt. Hvordan kan du hindre at du får en slik sjef igjen?"

"Det er ikke mulig." sa han "Det finnes ikke mange sjefer som er så dårlig som han."

"Visste du at flere undersøkelser dokumenterer at minimum 1 av 3 slutter på grunn av sjefen. Sjansen for at du får en like dårlig sjef er 33%."

"Da ber jeg til gudene om at der ikke må skje." sa han, foldet hendene og kikket mot taket.

"Det er vel litt passivt. Det finnes en metode for at du kan øke oddsene betraktelig for å få en supergod sjef."

"Å" sa han. "Hva da?"

"Du må intervjue sjefen"

 

Intervju din kommende sjef

"Alt for mange mennesker er så overlykkelige over å få komme til intervju, at de glemmer å forsikre seg om det aller viktigste; Hvordan vil de fungere med sjefen. De tror at det kun er de som skal "forhøres" slik at intervjuerne finner ut om de passer i jobben. Nå er det jo slik at å sjefen er en premissgiver for om man trives i jobben. Det er like viktig for deg at du finner ut hvem din kommende sjef er og hva vedkommende står for. Derfor må du intervjue sjefen."

"Må jeg intervjue sjefen? Er det mulig da?"

"I aller høyeste grad. Du må finne ut mest mulig om vedkommende. Derfor bør du aller først google sjefen og finne ut mest mulig om personen på forhånd. Deretter må du forberede intervjuspørsmål."

"Når du sier det slik, så virker det innlysende. Hvorfor har jeg ikke tenkt på det tiligere?"

"Vi er som oftest så opptatt av å få jobben, at vi er redd for å gjøre noe som kan sparke benene under den muligheten. Derfor tenker de fleste ikke på at det er både mulig og lurt."

"Hvilke spørsmål skal jeg stille da?" spurte han

Intervjuspørsmål til sjef

"Det er mange" svarte jeg, men dette er noen av de viktigste

  • Fortell litt om din bakgrunn og hvordan du endte opp hit?
  • Hva er dine personlige verdier som styrer deg i livet ditt? Hvordan påvirker det måten du leder på?
  • Hva er dine sterke og svake sider som leder?
  • Hva tror du jeg forventer av deg som leder?
  • Hva er din lederstil?
  • Hvor mye frihet gir du i stillingen?
  • Hva slags personlighetstype er du? Er du utadvendt, innadvendt, menneskeorientert eller analytisk anlagt?
  • Hvor mye tillit gir du til medarbeiderne?
  • Hva tenker du om behovet for å gi anerkjennelse og ros? 
  • Hva er de tre viktigste lederprinsippene du leder etter?

"Kan jeg spørre om alt det? Er du sikker på at jeg ikke diskvalifiserer meg da? Hva om sjefen reagerer negativt?

"Vil du jobbe for en slik sjef?"

"Nei."

"Det et jo kjekt å få avklart før du begynner, ikke sant?"

"He he, jo, det er sant."

"Det er i begge parters interesse at dere jobber godt sammen. Ved å være nysgjerrig på hvem din tilkommende sjef er, så vil du vise at du tar dette alvorlig og er grundig i din vurdering. Det kommer til å bli satt pris på. Hvis din tilkommende sjef ikke setter pris på det, er det kanskje ikke stedet du ønsker å jobbe. Eller sagt på en annen måte. Jeg ville aldri jobbet for en sjef som reagerte negativt på at jeg stilte vedkommende disse spørsmålene."

"Nei, du har nok rett."

"Husk at du skal leve med denne beslutningen i lang tid. Har du det ikke bra på jobb, så smitter det på familien. Vi er 24 timers mennesker."

Han smilte fra øre til øre. "Nå gleder jeg meg virkelig til å søke på jobber. Dette blir gøy."

"Lykke til" sa jeg. Husk følgende:

"Det viktigste valget du gjør i jobbsammenheng, er valg av sjef."

 

Les gjerne blogginnlegget: Tving ungene opp om morgenen (lest over 130 000 ganger)

eller: Sofie Elise er ikke problemet

eEller Gutter blir emosjonelt lobotomert

eller sjekk min hjemmeside: www.sveinharaldroine.com

​Instagram: sveinharaldroine

Twitter: @shrcoach

Har du ikke lest boken min? Ta kontakt på shr@alltidpositiv.no og bestill en signert utgave. Her kan du finne mer informasjon om boken MODIG som trykkes nå i 4. opplag.

 

 

Tving ungene opp om morgenen!

Kom deg opp om morgenen.

"Jeg orker ikke. Jeg er så sliten. Jeg har sovet så dårlig i natt. Jeg tror jeg er i ferd med å bli syk"

Datteren min snur seg med ryggen mot meg og trekker dynen over hodet.

"Opp og stå. Ingen unntak." Jeg trekker opp gardinene, setter på musikken, slår på lyset.

Motvillig karrer hun seg ut av sengen.

"Hvorfor tror du jeg tvinger deg opp om morgenen for å komme deg på skolen - selv om du føler deg utmattet eller er i ferd med å bli syk?"

"Fordi du er et monster" sier hun surt, men med et glimt i øyet.

"He he, jeg vet at du ikke synes det. Slutt å tulle. Hvorfor tror du det?!

"Fordi dere ikke vil at jeg skal ligge og late meg?"

"Nei, eller kanskje litt rett, men det er ikke den viktigste grunnen. Forsøk en gang til."

"Du sier helt om natten, helt om dagen?"

"Ja, men det er ikke svaret nå."

"Jeg gir opp, pappa. Hva er grunnen?" Hun slår oppgitt ut med armene.

"Tror du noen gang at mamma eller jeg skulle ønske at vi kunne ligge lenger om morgenen?"

"Ja."

"Hvorfor gjør vi det ikke?"

"Fordi du må på jobb."

"Riktig. Hva hvis vi absolutt ikke har lyst?"

"Du må jo på jobb."

"Nettopp. Hva skjer hvis jeg ikke drar på jobb?"

"Da tjener du ikke penger."

"Riktig, men det er en grunn som er mye viktigere."

"Hva da?"

"Å tvinge deg til å stå opp om morgenen, uansett hvordan formen din er, gjør vi for å trene deg til å stå opp når du møter motgang senere i livet. De gangene du bare har lyst til å begrave deg under dynen og aldri stå opp. Alle kommer til å møte motgang. Kjæresten slår opp, Vennskap blir brutt. Du driter deg ut i sosiale omgivelser. Du tabber deg ut på jobb. Du får kjeft av sjefen. Du mister jobben. Du blir skilt. Du mister noen av dine nærmeste. Dette er bare noen få eksempler på motgang vi møter i livet.

Da er det utrolig lett å ligge i sengen og aldri ønske å stå opp.

Da er det utrolig lett å la motgangen og fortvilelsen ta over livet ditt.

I de senere årene har veldig mange mistet jobbene på grunn av effektivisering, oljekrise, innføring av ny teknologi. Mange "trygge" jobber er plutselig blitt borte. Tusenvis av mennesker mister jobbene sine hvert år.

Det er i slike stunder det er viktig å ha lært å stå opp om morgenen, selv når man absolutt ikke har lyst."

Hun kikket forundret på meg, og jeg kunne se at hun ikke helt tok det inn over seg. "Vel, vel, det tar tid å etablere vaner" tenkte jeg idet hun gikk inn på badet for å ta seg en dusj.

Negative tanker kan være vår verste fiende

Når man møter motgang og motstand, kan det å ligge i sengen føles deilig. Problemet er at da får ofte de negative tankene fritt spillerom og kan leke helt fritt uten å bli forstyrret. Det hjernen fokuserer på, det vokser. Jo mer man synes synd på seg selv, jo større virker problemet, og jo mer uoverkommelig blir det å komme seg ut av situasjonen. 

Disiplin er løsningen.

Mange av dem som mister jobben eller møter annen motgang, blir liggende i sengen. De takler ikke motgangen og den motstanden det er å miste jobben.

Det mest effektive virkemiddelet mot apati, er å tvinge seg til å komme seg opp. Det krever disiplin. Lærer vi ikke å komme oss opp på morgenen i ung alder, blir det absolutt ikke lett senere i livet, spesielt når man møter motgang eller motstand. 

Det beste rådet er å lære barna i tidlig alder at de må komme seg opp om morgenen. Hvis ikke gjør du dem en bjørnetjeneste.Det er krevende, fordi det fort kan bli konflikt mellom familiemedlemmene. Det er likevel verdt å ta den kampen.

Det gjelder forøvrig oss alle. Vær disiplinert. Stå opp. Kom deg på beina. Sett en fot foran den andre. Sett deg i bevegelse. Kom deg videre. 

Kommer du deg på beina og i dusjen, vil du allerede være i ferd med å forstyrre de negative tankene. Du er i ferd med å reise deg igjen.

Det kan trenes opp gjennom disiplin. 

Husk følgende:

"Du drukner ikke hvis du får hodet under vann. Du drukner hvis du forblir der."

 

Etterord

Jeg diskuterte denne hendelsen med datteren min idag og hun sa.

"Man må få lov til å ha negative og tunge tanker. Hvis man fortrenger dem, vil de kunne vokse og bli vanskelige å håndtere. Vi er nødt til å akseptere det som er vanskelig for deretter å kunne bearbeide det og gå videre."

"Ja" svarte jeg, "men å ligge med disse tankene gjør deg svak. Du kan bearbeide disse tankene når du går deg en tur i stedet. Da er du mye sterkere."

"Enig" svarte hun.

 "Det er lettere å kjempe stående enn liggende"

 

Les gjerne blogginnlegget: Sofie Elise er ikke problemet

​Eller Gutter blir emosjonelt lobotomert

​Eller Aldri mer elendig sjef

eller sjekk min hjemmeside: www.sveinharaldroine.com

​Instagram: sveinharaldroine

Har du ikke lest boken min? Ta kontakt på shr@alltidpositiv.no og bestill en signert utgave. Her kan du finne mer informasjon om boken MODIG som trykkes nå i 4. opplag.

Carl I Hagen tar feil


(Foto: Paul Weaver/NA Bilder).​


Carl I Hagen tar feil!

Carl I Hagen har store ambisjoner om å komme på Stortinget. Strategien er klar. Fornekte eller avdramatisere klimautfordringene.

Det er ikke mange som er så gode og tydelige retorisk som Carl I Hagen, men i form og innhold er han under pari. Han er bare ute etter stor overskrifter etter inspirasjon av Donald Trump. Det er spesielt bekymringsfullt at han blir inspirert av Donald Trump og støttet ham som president i USA. Det sier vel sitt.

Jeg kunne forsøkt mange måter å fortelle at han tar feil, men ingen gjør det bedre enn Arnold Schwarzenegger i innlegget nedenfor. Olje og kull kommer til å forsvinne. Hva slags energikilder skal vi bruke da?

Les, reflekter og stå imot slik at Carl I Hagen ikke når Stortinget. Han har ingenting der å gjøre! 

Hvis Carl I Hagen klarer å få gjennomslag for sine synspunkter om at klimaendringene ikke også er menneskeskapt, er det ikke han som får lide.  Både Carl I Hagen og undertegnede er så gamle at vi snart er gjødsel for påskeliljer. Det er barna våre som skal overta en forpestet planet. Det er barna som skal puste i den forurensede luften. Det er barna som skal rydde opp etter oss hvis de skal overleve. 

La dem slippe. La oss rydde opp etter oss allerede idag.

"Norge er allerede rent og blant de beste i verden" hevder mange. Ja, det er riktig. Det betyr ikke at vi ikke skal fortsette å jobbe for å bli bedre hver eneste dag? Noen må være best. Kanskje vi kan etterleve parolen til Gro Harlem Brundtland som sa "Det er typisk norsk å være god." Når det kommer til miljø, kanskje vi til og med skulle strekke ambisjonene og si BEST? 

Det er stor oppside ved å satse på miljøtiltak, både økonomisk og for miljøet.

Værsågod, les Arnold Schwarzenegger sitt innlegg og stopp Carl I Hagen og klimaskeptikerne fra å forpeste våre sinn og vår klode. 

Svein Harald Røine

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Foto: AFP


I don?t give a **** if we agree about climate change.

ARNOLD SCHWARZENEGGER·7. DESEMBER 2015

I see your questions.

Each and every time I post on my Facebook page or tweet about my crusade for a clean energy future, I see them.

There are always a few of you, asking why we should care about the temperature rising, or questioning the science of climate change.

I want you to know that I hear you. Even those of you who say renewable energy is a conspiracy. Even those who say climate change is a hoax. Even those of you who use four letter words.

I've heard all of your questions, and now I have three questions for you.

Let's put climate change aside for a minute. In fact, let's assume you're right.

First - do you believe it is acceptable that 7 million people die every year from pollution? That's more than murders, suicides, and car accidents - combined.

Every day, 19,000 people die from pollution from fossil fuels. Do you accept those deaths? Do you accept that children all over the world have to grow up breathing with inhalers?

Now, my second question: do you believe coal and oil will be the fuels of the future?

Besides the fact that fossil fuels destroy our lungs, everyone agrees that eventually they will run out. What's your plan then?

I, personally, want a plan. I don't want to be like the last horse and buggy salesman who was holding out as cars took over the roads. I don't want to be the last investor in Blockbuster as Netflix emerged. That's exactly what is going to happen to fossil fuels.

A clean energy future is a wise investment, and anyone who tells you otherwise is either wrong, or lying. Either way, I wouldn't take their investment advice.

Renewable energy is great for the economy, and you don't have to take my word for it. California has some of the most revolutionary environmental laws in the United States, we get 40% of our power from renewables, and we are 40% more energy efficient than the rest of the country. We were an early-adopter of a clean energy future.

Our economy has not suffered. In fact, our economy in California is growing faster than the U.S. economy. We lead the nation in manufacturing, agriculture, tourism, entertainment, high tech, biotech, and, of course, green tech.

I have a final question, and it will take some imagination.

There are two doors. Behind Door Number One is a completely sealed room, with a regular, gasoline-fueled car. Behind Door Number Two is an identical, completely sealed room, with an electric car. Both engines are running full blast.

I want you to pick a door to open, and enter the room and shut the door behind you. You have to stay in the room you choose for one hour. You cannot turn off the engine. You do not get a gas mask.

I'm guessing you chose the Door Number Two, with the electric car, right? Door number one is a fatal choice - who would ever want to breathe those fumes?

This is the choice the world is making right now.

To use one of the four-letter words all of you commenters love, I don't give a damn if you believe in climate change. I couldn?t care less if you're concerned about temperatures rising or melting glaciers. It doesn't matter to me which of us is right about the science.

I just hope that you'll join me in opening Door Number Two, to a smarter, cleaner, healthier, more profitable energy future.

 

Her er linken til innlegget hans på facebook

 

 

Å gråte er like befriende som en orgasme



Ulykken

Telefonen dirret i lommen. Det var mamma. Jeg trykket på svarknappen med et smil om munnen og gledet meg til å kunne prate med henne..

"Vi har vært i en frontkollisjon. Du må komme. " De var så vidt jeg klarte å høre stemmen hennes.

Det var som å bli låret ned i et hull i isen med hodet først. Hele kroppen føltes som den ble kjærtegnet av zombier.  

"Hvordan går det med deg og pappa?" 

"Tror det går bra med pappa. Jeg har så fryktelig vondt i brystet. Jeg kan ikke prate mer." hvisket hun

"Jeg kommer...." Det ble stille i andre enden. Forbindelsen ble brutt.

Dette skjedde for to uker siden idag.

Gutter gråter ikke

For et par år siden var sønnen min på 19 år ute og surfet. Det var mye vind. Litt i meste laget for noen og enhver. Plutselig så vi han falt stygt ute på brettet og han satte kursen innover mot land. Da han kom imot oss haltet han. Først da han var helt nærme så vi at han hadde revet av stortåneglen og det blødde intenst. Den hang og slang i en liten hudslintre. Idet jeg møtte blikket hans så jeg at tårene sprengte på og øyekroken holdt på å renne over. Som så ofte før, de gangene han hadde slått seg, sa jeg med en optimistisk og bestemt tone: Dette går bra! Du er en tøffing! Dette tåler du! 

Han løftet hodet og jeg kunne se at han forsøkte å "manne" seg opp. 

Deretter kikket han bort på min kone. Så sa hun. "Bare gråt du gutten min, det går fint det."

Han begynte å hikste. Det gikk over i gråt. Han hulket seg tom over skulderen hennes.

Hun var emosjonelt intelligent. Hun klarte å lese hans behov. Man trengte ikke være rakettforsker for å se at han hadde lyst til å gråte, men min numne emosjonelle intelligens i kombinasjon med en holdning om at gutter skal tåle litt og være tøffe, gjorde at jeg ikke handlet riktig. 

Å gråte er like befriende som en orgasme.

Da skjønte jeg at jeg hadde gjort den samme feilen som de fleste fedre gjør. Selvfølgelig har sønnen min, i likhet med datteren min,  behov for å få løst ut smerte, tårer og følelser. Følelsen etter å ha grått er befriende. Det er nesten som etter en orgasme. Spenningen kommer ut av kroppen. Det er en emosjonell rensing. Man føler seg lettet.

Sykehuset

2 timer senere var jeg på overvåkningen på sykehuset hvor mamma lå. Det hadde gått bra. Etter omstendighetene. Brystbenet var brukket. Sykepleierne gjentok gang på gang at restitusjonen kom til å gjøre fryktelig vondt, men det var ikke farlig. 

Lettelsen var til å ta og føle på. Jeg kjente at tårene presset på av lettelse samtidig som pappa ble sendt til røntgen av hodet. 

Det varte og rakk. Til slutt fikk jeg kontakt med ham. 

De hadde funnet en svulst midt i hjernen. En stor svulst. Den lå på et meget vanskelig sted. Legene uttrykte bekymring og var ikke sikre på om de klarte å fjerne alt. Sykebil var bestilt og han skulle rett inn til Rikshospitalet for operasjon. 

Lettelsen gikk over i frykt. En rå frykt som jeg aldri har kjent før. Jeg klarte ikke å undertrykke fantasien. Jeg så for meg det verste. Hjernen sa til meg at nå må du tenke positivt, men det var utrolig vanskelig. Jeg klarte likevel å "manne meg opp" tilstrekkelig til å være den som forsøkte å berolige de andre i familien. Den sterke. Utenpå. Mannen. 

Telefonsamtalen

"Hei, det er Harald"

Sønnen min svarte raskt da jeg ringte ham dagen etter. Alle i familien satt i spenning rundt omkring i landet og ventet på oppdatering etter ulykken. De visste ikke at dette gikk fra vondt til verre.

"Hei, det er pappa" sa jeg mens jeg kjørte bil på vei til sykehuset. Han visste selvsagt det. Navnet mitt og bilde lyste jo opp på displayet på smarttelefonen. Det er likevel vanskelig å legge fra seg vanen. "Det går bra med farmor, men da de scannet hodet til farfar, fant de en stor svulst midt inne i hjernen. Det er visst en vanskelig plassering. Han blir sendt til Rikshospitalet idag..." stemmen brast, demningen brast og trykket i kroppen hadde vokst seg for stort. Det ville ut og var som en luftboble fra bunnen av sjøen som blir større og større på vei til overflaten og til slutt sprekker. 

Jeg begynte å gråte. Hulke. Tårene rant i strie strømmer. 

"Jeg må ringe deg etterpå Harald" stotret jeg og stoppet bilen i en busslomme. Min søster trøstet meg så godt det lot seg gjøre der hun satt ved min side.

5 minutter senere var jeg tom. 5 minutter senere var stresset og frykten blitt erstattet med fred, aksept og ny styrke. Jeg følte meg rolig i kroppen. Ja til og med fredelig og harmonisk. Det føltes som etter en orgasme. En deilig ro. Befriende.

Det modigste en mann kan gjøre er å gråte

Dessverre blir de aller fleste sønner lobotomert av sine fedre. Vi lobotomerer dem emosjonelt. Gutter verden over blir frarøvet kanskje mer enn HALVPARTEN AV FØLELSESLIVET. Alle de myke følelsene blir stemplet som svakhet. "Be a man", sier man på engelsk. "Mann deg opp" sier vi i Norge.

Brené Brown, en professor ved University of Huston, har funnet i sin forskning at det menn frykter mest og som gjør dem mest sårbare, det er å vise svakhet. Den ultimate sårbarheten og svakheten for en mann er å gråte.

Det å være modig dreier seg ikke om fravær av frykt, men å trosse frykten og gjøre det likevel. Hvis menn frykter aller mest å vise svakhet, må det ultimate målet på mot være å gråte. 

De modigste mennene gråter!

Fødselen

Den første kommunikasjonen et spebarn har med omverdenen, er å gråte. Hvis barnet ikke gråter rett etter fødselen, så dasker jordmoren barnet på rumpen for å få barnet til å gråte. Å gråte er tegn på liv. Det er tegn på at barnet er friskt.

Vi gråter før vi lærer å uttrykke oss på andre måter. Det er det første vi gjør. Det er den måten vi får oppmerksomhet og omsorg når vi ikke har det bra. Spebarn gråter når de er sultne. De gråter når de savner omsorg og varme. De gråter når de fryser. Det er menneskets første måte å kommunisere på. Det er naturlig og det er en viktig kanal for å få utløsning for undertrykte følelser.

Operasjonen

Som foredragsholder og konferansier og kursholder hadde jeg et svært krevende program disse to ukene. Som selvstendig næringsdrivende i enkeltmannsforetak er man svært sårbar i slike situasjoner. Jeg trengte pengene, familien trengte meg og jeg trengte dem. Løsningen ble at jeg jobbet mens legene opererte eller når det ikke var besøkstid. Verden stod stille, kroppen min var ett sted, hodet et helt annet. 

"Hei, mitt navn er Svein Harald Røine. Jeg skulle gjerne høre om pappa er kommet tilbake etter operasjonen." De hadde varslet at operasjonen ville vare minst 8 timer.

"Et øyeblikk."

Det føltes ut som om det gikk et døgn, to døgn, tre døgn før det var noen som svarte på telefonen. Det var en sykepleier.

"Var det du som ville vite hvordan det gikk med din far?"

"Ja, jeg er sønnen hans."

Det ble stille. Som om hun tok sats.

.............

"Det har gått veldig bra. Jeg skal hilse fra faren din."

"Hva sa du????"

"Jeg skal hilse fra faren din."

"Kan han prate?"

"Ja" Hun humret.

"Husker han meg"

"Ja, han sa navnet ditt."

"Kan han se?"

"Ja, det kan han."

"Har alt gått bra altså."

"Det har det."

"Dette er den beste beskjeden jeg noen sinne har fått." sa jeg. "Tusen tusen tusen hjertelig takk!"

"Kan du hilse og si at jeg er utrolig glad i ham."

"Det skal jeg gjøre. Ha det bra." Det ble stille i telefonen.

Rett utenfor Latter på Aker Brygge stod en mann på 49 år i mørk dress og gråt.

Av lettelse. Av glede. Av takknemlighet.

En mer befriende "orgasme" har jeg aldri hatt.

www.sveinharaldroine.com 

 

Å gråte er 
Å sørge


Å gråte er 
Å oppleve lykke


Å gråte er 
Å vise følelser som sier mer en tusen ord 


Å gråte er som
Å slippe alt og bare føle

Å gråte er alltid der 

Miss Black

Slik kan du redde livet ditt



Movember er tid for prostatasjekk mine herrer

Trodde du at mannfolk ikler seg disse grufulle bartene i Movember bare var for moro skyld? 

Selvfølgelig ikke. Barteveksten er et visuelt virkemiddel for å sette fokus på menns helse, og spesielt underlivskreft for menn. Initiativet kalles Movember.

Hvorfor er dette nødvendig? La meg spørre et annet spørsmål.

Hva er det mannfolk utsetter i det lengste?

Gå til legen selvfølgelig. 

For egen del vet jeg hvor lett det er å utsette det å gå til legen.

En dag jeg var ute og løp, måtte jeg så inderlig tisse. Jeg løp bort til en busk og begynte å tisse, og så kom det BLOD ut. Jeg ble kjemperedd, og ringte kona mi. Da jeg kom hjem, begynte jeg å google, og jeg vet alt som kan skje med underlivet på en mann.

Heldigvis gikk smerten over, og jeg var lettet over at jeg ikke måtte gå til legen. 

Dessverre så kom det tilbake. Jeg googlet. Så gikk det over, og jeg slapp å gå til legen.

Slik fortsatte det et halvt år og til slutt måtte jeg bite i det sure eplet og gå til en undersøkelse hos min lege. Veien til legen den dagen var like tung å gå som hele Golgata.

Etter å ha besvart noen rutinespørsmål var det slutt på rutinen for min del. Vi lot begge som om dette var den mest naturlige ting i verden, og snakket om, paradoksalt nok, golf, køller, baller og hole in one,  idet jeg mistet min jomfrudom - der bak. Gud må jo ha ledd godt da han konstruerte mannen og gjemte prostata på det mørkeste stedet i verden.

-Det var fort gjort, tenkte jeg, men der tok jeg feil gitt.

«Du må nok til sykehuset i Fredrikstad for nærmere undersøkelse» konkluderte legen

«Hvorfor?» spurte jeg skrekkslagen.

Jeg hørtes ut som en mann som får beskjed om at svigermor skal flytte inn EN HEL UKE!!!!!!. Nå gjelder det dog ikke meg, fordi jeg har en herlig svigermor, men likevel, det var sikkert slik det ville høres ut hadde min svigermor vært en normal svigermor og ikke en av de fantastiske få som er unntaket som bekrefter regelen.

Lite visste jeg hva jeg hadde i vente.

Et lite stikkord. Gynekologstol. Godstolen. Jernhesten. Gapestokken

Gynekologstolen må være oppfunnet av det mest sadistiske svinet som har satt sine ben på denne planeten. Det forundrer meg ikke om det var inkvisisjonen som fant opp denne for å torturere de vantro. Bare tanken for en mann å sette seg i en slik stilling i et slikt verktøy får jo det å hoppe i Holmenkollen til å virke som søndagsskole.

Uansett fikk jeg beskjed om å sette meg opp i "gapestokken". Uten undertøy. 

Idet jeg hadde satt meg opp i dette torturinstrumentet, føltes det som at jeg nesten satt i spagaten. Kvinner vet godt at dette ikke er tilfelle, men mentalt opplevde jeg det  som om bena var så langt fra hverandre at du må bruke kikkert for å se fra den ene foten til den andre. Umenneskelig langt fra hverandre. Mine tanker gikk da til alle kvinner som må sitte i en slik stol titt og ofte. Ja, som har det nesten som hobby.

Det krever mot. Damer er MODIGE. RESPEKT.

Etter at jeg hadde funnet meg til rette. 

Eller rettere sagt, akseptert skjebnen, så banket det på døren og inn kom en nydelig og blid sykepleier. Desperat forsøkte jeg å knipe beina sammen, men forgjeves. Fra hennes synsvinkel så jeg vel ut som en McDonalds logo.

Arrene på sjelen er uopprettelig.

«Hei», sa hun og smilte fra øre til øre, «Jeg skal bare forberede undersøkelsen med litt lammende gel.»

Lammende gel!

LAMMENDE GEL!!!!!!!»

Jommen sa jeg smør.

Jeg var fader meg lam fra kjeften og helt bort til skoene som stod borte i garderoben.For ikke å snakke hvor lam jeg var mellom øra, eller mellom bena for den sakens skyld. Ikke ett tonn Viagra hadde klart å få fart på lillekaren.

Sykepleieren stilte seg mellom bena mine, bøyde seg ned og begynte profesjonelt å påføre den lammende gelen. Hun kikket opp mellom bena mine og smilte. Jeg følte meg som Mr. Bean.

Plutselig kom jeg på en ting.

Jeg hadde jo ikke hilst på damen.

Håndhilse var utelukket. Uskyldig flørting kunne ikke falle meg inn. Tanken på å flørte med beina til værs samtidig som hun førte lammende gel inn i mitt urinrør, føltes like naturlig som å synge «Du gamla du fria» på 17. mai. Kanskje jeg kunne snakke om noe mer hverdagslig.  Den blide sykepleieren jobbet konsentrert. Jeg tenkte så det knakte på hva jeg skulle si mens jeg kastet et blikk ut vinduet på de vakre høst- trærne som kastet lange skygger fra solen i det nydelige været. Plutselig falt ordene ut av meg, uten at de tok en tur innom hjernen:

  «Utrolig fin utsikt, ikke sant!»

Det var heldigvis ikke noe alvorlig.

Men tenk om det hadde vært noe alvorlig. Jeg hadde utsatt å gå til legen i et halvt år. Seks måneder som kunne blitt brukt til livreddende behandling.

Vær MODIG

Gå til legen

Gjennomfør prostatasjekken for å være sikker på at det ikke er noe galt. 

Så har du noe å juge om sammen med gutta over en øl.

Lykke til

Svein Harald

www.sveinharaldroine.com



 

 

hits